Hvem fortjener denne klespakken? En adventskalender med gode verdier.

Hvem syns du fortjener denne klespakken med så mye gode vinter- og turklær?
Vi har allerede bestemt hvem som fortjener den.

Som ambassadør for Skogstad Kanebogen får vi ganske mye klær. I tillegg til at Skogstad har gode turklær for hele familien i en og samme butikk, har de også mange gode verdier, som bl.a: en del svanemerket klær (eneste turklærkjeden som har det), rimelige priser og resirkulerbare tøyposer.
Vi syns det er fint å kunne fronte Skogstad sitt merke, og deres nyeste kolleksjon ved hver sesong.  Vi oppfordrer likevel ikke til at man trenger å kjøpe sesongens nyheter ved hver årstid. Ingen trenger det. Ikke vi heller. Derfor har vi nå på tampen av året samlet alle turklærne som er overflødig i familien vår, for å kunne gi de til noen som trenger det mer.

Som turleder i Harstad Turlag og Barnas Turlag Harstad har jeg vært med på en rekke arrangementer hvor Turlaget har invitert flyktningfamilier med på tur. Disse familien viser stor integreringsvilje og stiller sporty opp, med godt humør og en lyst til å være en del samfunnet. Men jeg har lagt merke til at klærne deres ikke alltid strekker til, og at både barn og voksne i noen tilfeller har opplevd uheldige hendelser som følge av det. Jeg blir sittende å tenke, hva vet de om de norske årstidene? Hva vet de om den norske kulturen og om å være ute i all slags vær, sommer som vinter? Hva vet de om hvordan tøy de skal bruke til de ulike årstidene/værtypene? Barna må jo være ute, uansett vær, både i barnehager og skoler her i Norge. Dette er ikke nytt for bare flyktningfamiliene. Jeg leste nettopp en artikkel om engelske og spanske barnehagelærere som hospiterte i en norsk barnehage en hel uke som et som et ledd i EU-prosjektet «Enhancing Opportunities for Toddlers’ Wellbeing» (ToWe), og også de var sjokkerte over norske barn og vår kultur for utelivet. Les artikkelen HER!

I Norge er vi så vant med utelivet og tar det kanskje for gitt at alle andre skal vite like godt som oss hvordan man kler seg. Som barnehageansatt gjennom 10 år har jeg veiledet mange ulike kulturer i hvordan man bør kle barna og hvordan type tøy og sko de bør ha. F.eks. så fins ikke regntøy og støvler i mange land hvor det kanskje ikke er behov for det, og begrep for støvler eksisterer ikke på språket deres. Noen av barna jeg har møtt kaller de regnsko. Og disse regnskoene blir ofte brukt på de kaldeste vinterdagene med bomullssokker i. Og det ender som regel opp i iskalde føtter.

Årets adventskalenderen er litt annerledes i vårt hus. Den var tenkt til å bestå av litt aktiviteter, en rebus til en liten pakke i ny og ned, lapper med gode ord til hverandre, lapper med oppfordringer til å hjelpe og gi noen som trenger det mer og rampenissestreker (rampenissen må ikke være en helt egen kalender med alven Alvin. For de som ikke har tid, økonomi og energi til alvestreker hver dag, kan man finne på rampenissestreker i huset uten at det fysisk må være noen kjøpte konkreter eller nisser/alver til. Man kan farge melken grønn, hjemme alle skoene, ommøblere på barnerommet og ellers bruke fantasien sin med hjelp fra bare seg selv og husets rekvisitter).

Denne høsten har jeg måtte spart på og prioritert energien min med stor omhu. Bloggingen har jeg trappet mer og mer ned på. De 60 julekortene jeg skrev hver desember har måtte gå i år. Vi har ikke bakt en eneste julekake enda, ikke engang pepperkakehus (jeg er så sta at det skal være helt hjemmebakt og hjemmesnekra). Adventskalenderen har også blitt nedprioritert, og det har til nå bare vært lapper i to av lukene (men alle barna våre har en liten lukekalender hver, så de lider ingen nød. Rampenissen er i barnhagen deres daglig og på skolen til eldstekaren har de omvendt julekalender hvor de samler inn penger til et veldedig formål). Dagens barn får som regel nok adventskalendere her og der i desember.

Tiltross for alt som ikke er gjort til jul er vi veldig fornøyd med gårdagens luke i adventskalenderen.
Luke 16: "I dag skal vi gi klær og leker til noen som trenger det mer".
I samarbeid med en representant fra Redd barna i Harstad, fikk vi gitt bort masse gode vinter- og turklær, øremerket til de bosatte flyktningfamiliene i byen vår, til de familiene som trenger det aller mest. Klærne ble hentet i går av en ydmyk og takknemlig mann.
Lekene har vi samlet i en stor søppelsekk, som vi ikke helt har funnet ut enda hvem som skal få. For oss er det viktig at det går til noen som VIRKELIG trenger det. Noen som har tips?

Tilslutt: at "vi" er veldig fornøyd med gårdagens luke i adventskalenderen er en løgn. 1-åringen hadde selvsagt ikke noe forhold til dette i det hele tatt og den eminente 4-åringen vår skulle iallefall IKKE gi bort noen klær eller leker. Så det ble litt hyling, grining og ufølsomme, eller rettere sagt skikkelig frekke, kommentarer (som fikk magesekken min til å vrenge seg) fra 4-åringen, gjennom hele prosessen😬 Meeen vi 3 eldste i familien syns det var en veldig fin aktivitet😉

Nå gjenstår det bare å se om jeg får sendt ut noen digitale julekort, bakt/lagd det der h****kes pepperkakehuset og kanskje få gjort en litt større innsats på slutten av adventskalenderen vår.

Ellers oppfordrer vi alle til å stresse ned i førjulstiden og gi en liten tanke til alle som ikke har det like greit. Selvom man ikke har alven Alvin, det perfekte pepperkakehuset, ferdigpynta julehus, 7 sorter julebakst etc, etc, så er det noen som har det mye verre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe💖