En natt i naturen med småbarn er ikke bare en dans på røde roser

Som mange allerede vet var vi på Rogla i helgen i forbindelse med "Roglas dag".
Siden vi var med å arrangere, dro vi en dag i forveien.

Vi er generelt sett glad i å overnatte på steder som ikke er så langt å gå i fra bilen/båten, for da kan vi ha med oss litt ekstra utstyr😏

De gangene vi har overnattet på Rogla har vi vært i Saltvika, som er ca 1,5km fra båtbrygga. Men vi bruker å ankre opp i fjæra i Saltvika, så ror vi inn alt utstyret med en gummibåt, eller gjør som vi gjorde denne gangen: det var full fjæra, far tok på seg vadere, fylte opp gummibåten og førte den fram og tilbake mellom båten og land😆👌

Eldstekaren hadde med seg en kompis og storgutta var flink å hjelpe med å få alt utstyret opp på land.

De satte opp sitt eget telt helt alene også👏
Mor, far og de 2 minste gutta sov i et annet telt.

Hamburgere til middag!
Saltvika har:

• utedo
• gapahuk med bord, sitteplasser og ovn.
• flere bålpanner
• benkeplasser
• to bålgroper

Toppen av Rogla: Gammåsen 103 moh med 390° utsikt.
Bunkeren som står der er et gammelt observasjonstårn fra 1953.

Spørsmål vi ofte får er: liker alltid barna å være ute så mye? vil de alltid på tur?
Jeg trur barn flest er veldig glad i være ute, og at de får holdninger om natur og vær fra omstendigheter rundt seg.
Også handler det mye om hva barn er vant med og hva foreldrene liker. Barn blir jo ofte opptatt av det familien generelt er opptatt av om det er fotball, kunst, musikk e.l. Og det de har blitt presentert for siden fødsel blir gjerne en del av dem.

Eldstekaren på 12 år, har blitt så stor at han kan mokke litt av og til. Og det er jo helt greit. Han må få si sin mening. Det handler vel mer om at han heller vil gjøre sine ting sammen med kompiser enn å henge med foreldrene til en hver tid. F.eks. hvis vi alle skal på en isfisketur og han heller vil dra i slalåmbakken med kompisene er det helt greit. Vi er mest opptatt av hva det er han skal gjøre da, hvis han ikke skal være med oss. Så lenge han har en plan for dagen, er det greit. Mens noen ganger må han bare bli med. Det handler ikke om at han må være med på tur, men at det ikke skal bli en vane å få trekke seg vekk fra alle familieaktiviteter hver gang det ikke passer snøsen hans😉
For hvis vi skal spille brettspill, se film eller dra på kino så mokker han aldri. Så utfluktene våre i skog og mark handler vel noen ganger om at det ikke er det han har lyst til akkurat da og noen ganger om at han ikke har lyst å være sammen med oss😆 Akkurat som det skal være i den alderen.
Når ungene begynner å komme i tenårene trekker de seg naturlig nok mer og mer vekk fra foreldrene, mens noen ganger må de også kunne innfinne seg i at de bare må være med. Være med på hytta, være med i 80 årslaget til en ukjent grandonkel, på museumsturen eller hva det måtte være. De er enda barn og kan ikke få bestemme alt, men de skal selvsagt også få føle på medbestemmelsesretten. Vi legger jo ofte til rette for at turene skal bli okey for han også. Lar han få ha med seg venner eller lar han være med å bestemme detaljer rundt turen.
Men det er heldigvis aldri noe særlig problem å få han med ut og når han blir med er han alltid blid og fornøyd. Og han kan gå lange turer til fots, på ski eller sykkel. Han setter opp sitt eget telt eller hengekøye, fanger fisk og lager bål med smil om munnen. Det viktigste er jo at vi ser mestringsfølelse og glede hos han.

Lillebror i midten på 4 år, elsker å være ute. Han er den som etterspør teltturer, skogsturer, fisketurer etc. Han storkoser seg ute i marka med lek og utforsking, men er en bedagelig type og ikke særlig glad i gå så langt, verken på føtter eller ski. De fleste turene våre er korte og enkle, også øver vi en gang i blant på å gå litt lengre. Han er veldig forsiktig av seg også, f.eks: så kan han sykle, men stopper opp når han ser at vi slipper sykkelen. Han ropte "hjelp" de første gangene i slalåmbakken, og er enda ikke så glad i å kjøre uten seler. Han kommer seg sakte men sikkert og må bare få ta alt i sitt tempo. Han er mer glad i vandre rundt, leke, granske, forske og rekognosere. Også det å få hjelpe til og få gjøre ting selv. Være med å lage bål, sette opp telt, egne på fiskekroken osv, det er tingen for han.

Minstekaren på 2 år, er den som hamrer på døra med engang vi kommer hjem. Han vil bare være ute.
Når vi er på turer storkoser han seg og er veldig aktiv. Han er en atletisk type og kan gå lange etapper. Han er ikke redd for fart og spenning og mestrer det meste. Vi har utfordringer med å følge hans tempo.

Men turene er jo ikke bare fryd og gammen lell. Det er mye styr rundt oppakningen og bare det å komme seg ut av døra. Også skjer det jo ting ute da, på samme måte som i hjemmet, som kan være med å starte 3.verdenskrig. F.eks. at den ene får mer saft i glasset enn den andre eller feil rekkefølge på hvem som gikk ut av teltet først. Krangling om samme leke, pinne, stein, skjell skjer omtrent hver gang vi er på tur.
Og ha begge de 2 minste til å legge seg for kvelden, i samme telt er bare å glemme. De sover ikke på samme rom hjemme heller, så når de skal legge seg ned i teltet blir det bare herjing og fliring. Og hvis den ene endelig roer seg ned og nesten er på tur å sovne, bråvåkner han når den andre plutselig flirer seg forderva av en forvilla flue som står å stanger i myggnettingen.
Så vi må alltid ha med hengekøya til minstemann på teltturer, så vi kan legge de hver for seg. Så flytter vi han over i teltet når begge har sovnet.
Og de gangene vi er på hengekøyeovernatting må vi ha køyene til de 2 minste langt fra hverandre.

Og begge 2 er så fryktelig stae. De har en vilje fra en annen dimensjon, og skiller seg veldig ut fra den største storebroren akkurat der. Så at det blir litt hyling og krangling på tur, kan vi ikke lyge oss unna.

Så til svar på spørsmålene. Ja barna liker og være ute, men turene våre er ikke alltid problemfrie.
Også er vi ikke på tur så ofte som det kan framstå i bloggen. Hverdagen består av mye ro. Etter jobb, skole og bhg er vi stortsett alltid hjemme og har fokus på så lite aktivitet som mulig. Det er en helt bevist tankegang, da vi ser at de hverdagslige gjøremålene er hektisk nok i seg selv. Går vi ut, er det som regel i hagen og nærområdet.
I helgene er vi stortsett på turer, fordi det er det vi liker å gjøre. Noen ganger hele helgen og noen ganger bare den ene dagen. Men vi har helger hvor vi bare er hjemme. Og vi har helger hvor ingenting er planlagt og vi tar ting på sparket.

Vi følger spent med pappa som pga av full flo, måtte ro en noget lengre etappe for å få utstyret tilbake i båten. Også skulle han jo absolutt fylle gummibåten så mye at han måtte stå i båten å ro.
Og til alle som nå venter spent på hvordan det gikk, så gikk det bare bra😆

Vi andre gikk rundt til flytebrygga og nøt synet av alle de gamle, sjarmerende husene på øya.

 Fotograf: Eva Tangen

Fotograf: Eva Tangen

Tusen takk til min mamma som stilte sporty opp å hjalp til under arrangementet, lærte alle ungene de ordentlige krokettreglene og subsidierte oss med våre barn.