Hvordan kle de minste på vintertur, her er listen.

På søndagen dro vi på skitur til Lysvannet i Kvæfjord. Det var Barnas Turlag Harstad som arrangerte turen, men vi forsov oss, og kom over 1 time etter de andre.
Det var mange som var på skitur den dagen. Det vistes godt, både i Kvæfjordløypene og på sosiale medier. Flott å se så mange ute, selvom det var overskyet og konstant snøfall.
Mens andre gjerne vil ut, men er usikker på hvordan de skal kle barna. Jeg hører mange si de er redd for at barna skal fryse og ikke trives på turen.
Det er like viktig at de voksne er kledd godt, og ikke sutrer og klager på været og temperaturen. Barna tar holdningene til de voksne med engang.

Min erfaring som mor og barnehagelærer er denne "oppskriften" (som for så vidt, gjelder alle aldre):

1. Merino/tynnull innerst (for de som ikke tåler ull, kan man velge superundertøy, bambus eller bomull, med et lag tynnull utenpå).
2. Et lag til med tynnull for de kaldeste dagene (trikset med flere lag tynnull lærte jeg av et program med Cecilie Skog, for mange år siden. Jo kaldere, jo flere lag tynnull. Kler meg selv, på samme måte og syns det funker kjempebra).
3. Tykk ull eller fleece (helst ull for veldig kalde dager) (skal barna være mye i bevegelse/gå langt før man "camper" er det lurt å vente med det dette laget til man kommer fram).
4. Skallklær/vatterte klær ytterst.
5. Buff/hals eller balaclava på de kaldeste dagene.
6. Lue.
7. Vind- og vanntette votter.
8. Vin- og vanntette (IKKE cherrox eller støvler), med god plass til to lag ull inni.

Igjen: hvis barna skal bruke kroppen mye (ikke sitte i pulk e.l.), holder det med to lag tynnull med tynne ytterklær utenpå. Tynn lue og tynne votter.
Ligger/sitter de pulk bør de heller ikke ha tykke dresser, vintersko o.l. på seg, hvis de har en god vinterpose.
Ta heller med de varme og tykke klærne og kle det på barna, når man kommer fram. Dette er samme oppskrift de fleste voksne følger, da bør man gjøre det samme for barne. Mange er så redd for at barna skal fryse og få en dårlig turopplevse, at de kler på de for mye, så får de likevel en dårlig turopplevlse.

Denne søndagens skitur i Kvæfjordløypene, fikk minstekaren vår litt dårlig turopplevlse, fordi foreldrene hadde glemt en hel del viktige greier:
Vi ankom p.plassen på Kvæfjordeiet 1 time etter de andre. Pakker ut alt og gjør oss klar. Venter til sist med å sette miniputt i pulken, for så å finne ut at vi har glemt vinterposen. Jaja, vi tar heller på han vinterdressen og pakker han inn i den ekstra dunjakken Tom-Erik har med seg. Så langt alt vel, foruten om at miniputt ikke vil sitte i pulken. Han er overtrøtt og vil ikke sove, vil bare ut å gå. "Feridg" roper han flere gangen. Vi stopper 10 000 ganger, for å prøve å dulle og tilrettelegge for at han skal klare å sovne. Tilslutt spør Tom-Erik: "hvor er skoene hans". Kanskje vi skulle la han gå litt. Men skoene har vi også glemt!!!! Tom-Erik snur på flekken, og bestemmer at vi skal gå hjem. Men positiv og løsningsorientert som jeg tur jeg hele tiden er, sier jeg at vi fortsetter. Han sovner til slutt tenker jeg, og når vi kommer fram kan han sitte i pulken å spise og kose seg, og så drar vi bare igjen. Kanskje noen der framme, har et par sko til overs. Tom-Erik lar seg overtale. Jeg kunne sense negativiteten hans.... eller var det egentlig bare rasjonell og fornuftig tankegang.... For når vi kom fram, våkna den lille raketten med engang (etter endelig å ha sovnet). Han skulle jo selvfølgelig opp å gå....hva tenkte jeg egentlig på? Uten skamvett, begynner jeg å spørre rundt, om noen har ekstra sko med seg. Det var det ingen som hadde.... det burde jeg egentlig ikke regnet med heller. Men jeg fant ut at han kunne bruke vottetrekkene mine. De ble som skoposer. Alt ble glemt en stund. Vi spiste, lekte og kosa oss. Så skulle vi dra hjem. Igjen begynte miniputt, med at han ikke skulle sitte i pulken. Han rasa hele veien. Vi begynte å tenke på om han kanskje frøys på føttene... det fant vi ikke ut av... godt språk som han har for å være 2 år, var han bare rasende... sa bare "ferdig". Stemninga mellom meg og Tom-Erik var en blanding mellom å avlede minstekaren samt å diskutere litt omstendighetene rundt situasjoenen vi havnet i. Haha, enkelte ganger ass!!;p Jeg må vel innrømme at jeg ikke var så løsningsorientert som jeg trudde.... jeg var egnetlig bare lite realitetsorientert og litt for besatt på å nå målet. Barnas primisser bør alltid komme først. Vi burde snudd, når Tom-Erik sa det.

Huskeliste til neste gang:

• Få lagd de nye pakklistene (som vi har snakket om i 2 år).
• Ha en pose med litt ekstra klær og sko i bilen (det er nemlig ikke første gang vi glemmer noe).
• De gangene det lar seg gjøre: pakk dagen før!

Men.... Lysvannet er en veldig fin plass da:) Gapahuk, bålgrop av stein, masse trær å klatre i og en eksepsjonelt flott akebakke.