Topptur med gravidmagen. Vi skal ha et 3.barn:)

Ja, da er vi godt i gang med nr.3. Seks mnd på vei💛

3.svangerskap er for meg, definitivt et tungt svangerskap, men jeg klarer å komme meg ut litt. 

I dag var jeg alene på Lille Hinnstein (500 moh) og nøt sola og stillheten. 

Jeg storkosa meg alene. Jeg var lykkelig langt inn i sjela, fordi jeg hadde muligheten til litt "Therese-tid" og bare kunne kose meg med noe av det jeg liker best. 

Jeg gikk i mitt tempo hele veien og hadde 1000 pauser uten å tenke på noen andre. Jeg pusta, pesa, stønna og banna, men slapp å ta hensyn til at jeg var til bry for noen. 

På toppen kosa jeg meg med fotografering. Var jo på fotokurs for noen uker siden, men ikke fått tid til å leke meg. Når jeg er på tur med barna, har jeg ikke så mye tid å fikle med kameraet. Men nå hadde jeg tid...masse tid og det var så deilig. 

Er det lov å si det? At denne alenetiden gjorde meg så lykkelig? At det føltes så godt med pause fra familie og hverdagsliv? Jeg sier det uansett. Alle har godt av alenetid, og få lov å nyte det.

Jeg gliste fra jeg ankom toppen til jeg var nede igjen....eller.... nesten nede... på slutten krangla bekkenet litt, og jeg har konstatert at det blir kortere turer fra nå av, ut dette svangerskapet. Overvurdert meg selv litt for mye i dag😉 Men balsam for sjela var det "læll"!!

Det var gøy å få litt tid med kameraet. Friluftsliv og fotografering er min største hobbyer.

Jeg har enda maaaaaasseeeee å lære og dette er bare en spe begynnelse, men jeg er fornøyd:

Sola i ryggen og månen i front. Vakkert💛

Matpause😃