Er vinterferie på lavbudsjett godt nok for barna?

Herlighet jeg blir så forundra når jeg opplever presset på media, rundt hva som er godt nok for barna når det gjelder ferier. Der er foreldre som nærmest konkurrerer mot hverandre for å reise til den kuleste/dyreste/mest eksklusive ferie destinasjonen, mens noen får dårlig samvittighet for å feriere på et lavbudsjett.
Ingenting som gleder meg mer enn, når vi kan feriere på lavbudsjett.

Barna husker kvaliteten og samværet med familien og de gode stundene, enten det er i Syden, Hemsedal eller i hjembyen. 

Vi har bare vært hjemme å kosa oss, vi💚 Turene våres har blitt lagt opp på barnas premisser og på mine, som er i svangerskaps uke 30 nå.  Helt sikker på at vi ikke kunne hatt det bedre enn vi har hatt det de siste dagene. Samspillet mellom voksen-voksen, voksen-barn og barn-barn, blir helt fantastisk på slike turer. På god og vondt! Finnes ikke en tur uten minst 1 utfordringer. Jeg trur du vil flire godt av noen av dem, i sær den siste turen som vi hadde i dag:

Tur nr.1: Familietur i Slalåmbakken: 

Ikke så mange utfordringer her, annet enn at minstemann var veldig ambivalent på slalåmkjøringa. Hjelm og briller skulle han ha på. Og han masa på å dra med heisen, men han skulle ikke ha slalåmsko- og ski på seg. Så, jeg og han endte opp med å kose oss i "campen" vi hadde laga, litt på siden av skikanlegget.

Denne dagen hadde vi med oss karbonader, hamburgerbrød og ferdig vaska salatblader, som vi hadde til lunsj. Prøver å ikke ha pølser på hver eneste tur😅

Tur nr 2: Gapahuken under Lille Hinnstein:

Jeg, barna og mamma tok denne turen til fots fra Breivikhaugen, der er det opptråkka løyper fra start til slutt, som er veldig fint å gå på, både på føtter og ski. 

Mamma bar minstemann i meis for meg. Turen opp gikk kjempebra selvom jeg er ganske gravid nå. Men turen nedover igjen var ikke like bra for kroppen min.

En annen utfordring vi fikk på turen, var at hele første del bestod av at en viss kar frøs på føttene, fordi en viss mor ikke veileda om rett skotøy. Jeg trenger ikke å gå inn i detaljer på hvor "trivelig" første del av denne turen var. Vi endte opp med å bytte sko halvveis i turen oppover, og de skoene gikk jeg med til vi var hjemme igjen. Vi har en hel sko størrelse i mellom oss, så det ble noe trangt for meg ja! Jaja, hva gjør man ikke for barna sine og for turgleden?!

Også rakk vi akkurat ikke sola, når vi kom fram til gapahuken!!!

Tur nr.3: Isfisketur til Heimvannet:

Ingen utfordringer denne dagen, utenom at vi glemte fotoapparatet. Så denne turens bilder er tatt med mobil. Turen var bare fryd og gammen for alle, og vi kosa oss med familie og naboer, vi hadde invitert med oss.

MINE 3 FINESTE GUTTER I VERDEN💙💙💙

Så var det på tide å få minstemann til å ta en lur i pulken. Noe som tok nesten 1t denne gangen, så vi bytta på gå med han. Men han sovna godt tilslutt.

Når det var min tur å gå med han, gikk jeg til andre siden av vannet, fordi jeg så noen trær, jeg lot meg lokke av. Jeg er pinlig fascinert av trær. Liker veldig godt å ta slike bilder:

Herjetid!

Tur nr.4: Isfisketur til Melvikvannet:

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte og hvordan jeg skal formulere meg. Men denne turen var altså bare en så stor utfordring. Vi skulle til Melvikvannet, et vann som Tom-Erik har vært ved før, og som har mange startsteder med gode stier og løyper. Men vi viste ikke om noen av de, og ikke gidder man å forhøre seg rundt heller. 

Vi parkerte med godt mot, på Nordvikmyra. Hadde sjekka kart og peila ut ei god løype dagen før. 

Vi pakka ut av bilen, kryssa hovedveien, tok på oss ski, spente fast pulk og begynte å gå.

Vi var ikke kommet langt inn i dypsnøen og tettskogen før vi begynte å plages. Fremkommeligheten var ikke den beste. Eldstekaren hadde med seg en kamerat, og de var intetanende om de voksnes feilnavigering og hadde godt mot opp igjennom bakkene og  inn i skogen. 

Det ble noen stopp og meningsrunder av mennene, om hvor vi skulle gå. Det var de som sleit mest, med sin tunge oppakking. Vi hadde med oss en kompis, og både han og Tom-Erik er turvante gutter, så jeg hadde ståltrua hele tiden. Jeg fikk ikke lov av Tom-Erik å ta del av bæringa, på mine snart høygravide dager, så han gikk med storsekken og dro på pulken med minstemann i. 

Med andre ord, hadde jeg en ganske lett og fin tur jeg. Og jeg måtte holde meg noen ganger for å ikke flire av mennene, samtidig som jeg syntes så synd i dem.

Etter mye fram og tilbake, begynte de eldste barna å skjønne at vi sleit litt med å finne en god vei. Vi visste hele tiden hvor vi var og hvor vi skulle, men fant bare ikke en god vei å gå. Lite visste vi at en skiløype skulle snart dukke opp rund "hjørnet". Men før vi oppdaga den, gikk vi litt ekstra omveier, opp noen tunge bakker, gjennom litt granskog og ned bakker igjen. Vi møtte enten tettskog eller bratte knaus hvor enn vi gikk, som vi ikke kunne gå ned eller komme oss igjennom, om vi så hadde tatt av oss skiene. Jeg ga barna oppgaver om å holde motivasjonen i mennene, for å avlede litt. Og de tok rollen kjempeseriøst, samtidig som de selv holdt seg motivert. De gikk som noen helter og det var minimalt med sure miner. 

Og så kom vi plutselig til noen scooterspor, og gleden var stor. Her var det fint å gå, pluss at det var åpent, oversiktlig og god fremkommelighet. En siste meinarrunde ble gjort av mennene, før vi bare gikk noen 3-4m til, å havna rett i ei skiløype, og møtte masse folk. Jeg så bak meg, på den store skogen og alle haugene vi hadde rota rundt og opp og ned i, så retta jeg blikket fram igjen på den fine skiløypa....no more words needed! 

Heldigvis hang latteren løst hos alle, og vi humra godt av oss selv. Selvironien var til stedet resten av dagen. Jeg for min del, syns turen var bare fin jeg. Utenom slutten på tur hjem... nå som jeg er gravid sliter jeg alltid litt på siste del av hjemturen. Men det er bare bra å holde bekken, hofter og kropp generelt i mosjon, også når man er gravid💪👍  

Siste meinarrunde før vi fant skiløypa, som førte oss rett til Melvikvannet:

Endelig framme:

På tur hjem igjen, og nå viste vi værtfall hvordan vei vi skulle ta hjem:

Vi har hatt noen fine dager og vært så heldig med været, denne vinterferieuka.

Tips til gode familieturer: legg til rette for at barna skal kose seg. 

Det burde være en tur for dem og familien, og ikke for at mor eller far skal få trene, nå en fjelltopp, sitte i en solvegg og kose seg med kakaokoppen og selfies e.l. 

Vi bruker å tenke på hvor langt barna klarer å gå, og hvordan terrenget og omstendighetene er der vi skal være. Vi invitere ofte med oss familien vår, andre familier eller venner av eldstekaren, for at det skal være flere å spille på lag med. Vi liker at det er bakker, ulendt terreng og klatretrær der vi skal være, hvor barna kan boltre og utfolde seg. Som regel har man seg spade på slike turer, for å grave bl.a. benker i snøen etc. Og de spadene blir ofte brukt til å lage borger, huler og alt mulig rart, av enten barnas eller de voksnes fantasi. Noen ganger har vi også med oss litt uteleker og akebrett.

Kan også meddele at det ikke ble en eneste fisk på noen av isfisketurene våre😅