Et steg opp og to steg tilbake, stort turmål for liten kropp

For de som leste hvordan turen til Maistua 322 moh forrige helg gikk, så leste dere bl.a. hvorfor vi ikke kom oss helt opp. Vi vær så nære, men jeg vil ikke si at vi ikke nådde målet, for målet er jo alltid bare det å være ute, kvalitetstid med familien, lære, erfare, sanse, bli kjent med seg selv og skape gode minner. Å nå en destinasjon blir mer som et delmål eller en bonus. Det kan være et hovedmål også, hvis man kjenner at det er på de rette premissene.

4-åringen var ganske klar på at han ville prøve å gå opp til Maistua igjen, så denne helgen gjorde vi et nytt forsøk.
Vi prøvde å tilrettelegge enda mer denne gangen, ved bl.a. å bruke truger og staver. Vi var også flere personer med som kunne støtte og motivere. Denne gangen var far, den største storebroren og en kompis av han med... meeen storguttene spratt rett opp til topps som to fjellgeiter, så det var ingen hjelp å få der, hehe. Men jeg unnet storguttene og bare få kose seg i sitt tempo og gjøre turen til sin egen.

Halve turen gikk 4-åringen med truger før vi fant ut at det var like greit å ta de av. Forholdene opp til Maistua denne helgen var like utfordrende for småføtter med eller uten truger. Han gikk et steg opp og to eller flere steg tilbake store deler av turen. Tenk hvor mye jobb det er når du er liten og kort i føttene. Men tur- gleden og motivasjonen var like stor, helt fram til nest siste kneik før Maistua (samme sted som sist). Da begynte han og bli sliten og det var helt forståelig. Vi tilbydde han å bryte av turen der. Han hadde gjort en god innsats og skulle ikke trenge å føle noe nederlag nå. Tvertimot skulle han få føle mestring og bare ta innover seg de erfaringene han hadde gjort.
Men han ville opp til Maistua. Han hadde satt seg sitt eget mål, og det var vist ikke bare turopplevelsen, men å komme seg fram til Maistua. Og det klarte han💪💕

Det var altså så stor glede i øynene til 4-åringen når han kom fram til hytta. Alle kriker og kroker skulle han utforske. Vi brukte lang tid inne i hytta og spiste og kosa oss.
Hytta er utstyrt med det meste unntatt innlagt vann, og alle barna fant fort ut at her må vi overnatte en gang. 4-åringen hadde så lyst å overnatte at han selvsagt ville gjøre det med engang. Så den glade mina hans snudde fort når vi etterhvert skulle pakke sammen å dra hjem😆

Etter mye styr pga av en viss liten gutt som ikke ville hjem, klarte vi omsider å komme oss ut av hytta. Vikingdomen eller glasskula som 4-åringen kaller den, var et av høydepunktene hans for turen, som ble litt overskygga av triste miner. Det ble bare en kjapp tur inn og ut i kula, før han kontinuerlig fortsatte den gjentakende setningene "jeg vil ikke hjem", som vakte en smuuuule oppsikt blant andre turgåere😅

Heldigvis hadde vi med akebrett denne gangen også, som fikk tankene over på noe annet. De største gutta var nesten nede før vi rakk å starte på nedoverturen, men vi voksne akte på rompa sammen med han. Det var litt kjekling mellom akestoppene her og der, men mest latter og glede.

Vi planlegger en overnattingstur opp ditt, men må se på andre alternative ruter eller andre fremgangsmåter for å komme oss opp, eller bare vente til snøen forsvinner. Vi har konkludert med at den turen på vinterstid blir litt for heftig for vår 4-åring å gjenta for ofte.

🙏Klærne eldstekaren og lillebror i midten har på seg på bildene i dette innlegget er sponset av Skogstad Kanebogen🙏

TIPS:
Legg merke til at 4-åringen har lette tynne klær opp og tykkere klær ned. Det er åpenbart tyngre å gå opp. Man blir varm i kroppen og trenger dermed ikke de tykkeste klærne selvom det er kaldt ute. For mye/tykke klær kan også gjøre det vanskeligere/tyngre å bevege seg tilstrekkelig. Og en tilstrekkelig bevegelsesfrihet er viktig når man skal utføre en krevende aktivitet😊
Dette er standard klesvaner for alle i familien vår på slike aktiviteter.