Tilrettelagt eller urørt natur? Harstad på sitt beste.

Vel... i noen tidligere innlegg har jeg klagd litt over at vi ikke har strender og parker med konstruerte lekeapparat hvor alt er enkelt og tilrettelagt for småbarnsfamilier. Når jeg er i andre byer, sitter jeg ofte igjen med inntrykk og erfaringer om at det er så fint og praktisk å besøke slike tilrettelagte familiearenaer av og til.

Men er det en ting Harstad har, som jeg alltid har beundret, så er det den vakre naturen. Da tenker jeg på den urørte naturen, hvor ingenting er tilrettelagt, utenom opptrødde stier og gode merkinger. Den naturen hvor barna må tenke selv. Få være fri og kreativ. Få nye sanseinntrykk. Få oppleve moder jords elementære fenomen: de fire elementer: jord, luft, ild og vann. Få utforske, undre å lære. Få oppleve mestring. I Harstad er det ikke langt mellom fjell og hav. Vi har store og små fjell, fiskevann, skog, fjæra og masse flotte øyer rett "utenfor døra". Vi har nesten alt et friluftsmenneske med og uten barn kan ønske seg. Heldig er vi:)

Det er en mellomting, mellom de to arenaene urørt natur og tilrettelagte og konstruerte parker, som jeg også setter pris på. Da snakker jeg om turområder som f.eks. Folkeparken og Gangsåstoppen. Tilrettelagte turområder, med gapahuker, bålgroper, benker og gode stier/traktorveier, har vi mye av i Harstad. Her er det ikke for mye av det konstruerte, men likevel delvis tilrettelagt. Så sitter man igjen med litt rom til å få utfolde å utfordre seg selv;) Håper de ulike organisasjonene/pådriverne for de ulike tilrettelagte turområdene vi har i Harstad, fortsetter å holde disse arenaene på det nivået det er på i dag. Et nivå hvor det ikke er for mye tilrettelagt, hvor naturens elementer står mest sentralt og er bevart. Det er fint å kunne tilrettelegge litt, men det er finere at det ikke er tilrettelagt alt for mye;)

I dag var vi ved den nye gapahuken nedenfor Lille Hinnstein. Vi parkerte øverst i Breivikhaugen og fulgte en brei traktorvei hele veien opp. Jeg har gått mange ulike veier til Lille Hinnsten og Hinnstein, men den veien hadde jeg aldri gått før. Veien var perfekt for å kunne trille vogn helt opp til gapahuken. Og jeg ser at den kan fint brukes til terrengsykling også:):) Her er det vel noen grunneiere som har tatt initiativ, og jeg må si de har gjort en formidabel jobb. Humoristiske og fine innslag på turen opp. Gapahuken var inngjerda og utstyrt med grillutsyr og forsyninger. Forsyningene regner jeg med er basert på tillit til folket, og at de som forsyner seg, hjelper til å fylle på. Slik er ofte sjargongen blant friluftsfolket, og det er vel det som gjør at offentlige hytter og gapahuker for stå i fred og at friluftsfolket er med og ivaretar det. Alle må tenke med seg selv, hvordan de vil ha det rundt seg, når de er på besøk i naturen. Gapahuken "miogdi" (som jeg trur den heter), er en flott tur for store og små, og det var veldig fint der.

Bilden i dag er tatt med mobiltelefon.

Godt med kakao:) Minstemann gikk og bar på bestemora sin kopp store dele av tiden vi var der oppe, og ropte: "merrrre kakko". Hehe, hun fikk ikke drukket kaffe fra koppen sin i dag, hun:p

Mens vi ventet på at grillen skulle bli varm, gikk minstemann rundt å bar på pølsepakken og ropte "pølse" og "åpne". Haha, han er veeeldig glad i mat og drikke på tur;)

Flott gapahuk. Følte vi okkuperte store deler av området, hehe uff:p

Når jeg så disse tre neste bildene, fikk jeg "Lillebrors vise" sangen i hodet. Måten lillebror her prøver å komme til, for å få marshmallowsen sin grilla, fikk meg til å tenke på den sangen, hehe. 

Nydelig plass, vi nok kommer til å bruke mye:) Hører det prates om at det skal bli laget skiløype fra Breivika forbi gapahuken og til Kilbotn skianlegg. Det hadde vært flott, trur jeg:)