Hvordan lage eplekake på bål og softis i snøen?


For å feire morsdagen og far i huset sin bursdag, lagde vi vafler og eplekake på bålet på denne utflukten. Det er litt ekstra styr å lage slik mat ute i naturen, men så verdt det når man gjør det bare av og til.
Vi lagde ikke softis ute i dag, men jeg kom til å tenke på det etterpå, at softis passer jo perfekt til varm og nybakt eplekake. Et av våre vennepar lagde softis til oss ute, med hjelp av snø, på en av vinterturene våre i fjor, se oppskrift, fremgangsmåte og resultat HER!

Denne eplekakeoppskriften lærte vi fra noen av feriegjestene vi hadde på besøk i fjor sommer, og det er første gang jeg prøver den selv.
Kakerøren lagde jeg hjemme, og den er ganske enkel:

  • 4 egg
  • 200 g hvetemel
  • 200 g sukker
  • 200 g smør (jeg brukte flytende smør fra flaske)
Jeg tilførte en t-skje bakepulver utenom oppskriften.
Til kaken trenger man også eplebåter og en sukker- og kanelblanding til å strø på toppen. Kakerøren, eplebåtene og sukker- og kanelblandingen ble medbrakt i 3 ulike og tette beholdere. 

For tilbereding av eplekaken trenger man et stormkjøkken.

Info til de som ikke vet hva stormkjøkken er: gryter i ulike størrelser som tåler å settes på bål og primus. De er små og lette, og uten håndtak. Det følger med et separert håndtak, som passer til alle grytene. Grytene og håndtaket er konstruert slik at de passer oppi hverandre, og er enkelt å pakke med seg i sekken.

Den største kasserollen er den som settes på glørne (veldig viktig at kaken stekes på godt oppvarmet glør og ikke direkte på flammene fra bålet). I den kasserollen legger du noen passelige store steiner i bunnen. Vi hadde ikke steiner tilgjengelig, så det ble pinner. De ble også godt stekt under prosessen, så steiner er absolutt anbefalt.

Etterpå setter du den lille kasserollen oppå pinnene/steinene i den store kasserollen, og heller røren oppi den. Steinene skal forhindre at kaka blir svidd i bunnen. Det er den største kasserollen som får den sterkeste oppvarmingen. Poenget er at den minste kasserollen helst ikke skal ha så mye kontakt med den største kasserollen for å unngå for sterk varme på kakerøren og at kaken blir svidd.



Etter å ha helt kakerøren oppi, tilførte jeg eplebåtene og bare rørte rundt.

 Fotograf: Torunn Larsen (svigermor). Redigert av oss.

Tilslutt strødde jeg sukker- og kanelblandingen over kaken, tok på lokket og satte kaken på glørne. Lokk er viktig for å skape en jevn temperatur på hele kaken.


Kaken skal stå ca 1,5t på glørne, men tiden vil variere litt utifra varmen fra glørne. Det tok litt raskere tid denne gangen.
Mens vi ventet på at kaken skulle bli ferdig, stekte vi vafler med bålvaffeljernet vårt. Den skal jeg innrømme at vi sliter å få fine vafler med. Vaflene blir ikke så estetisk fine og de er vanskelig å få ut av vaffeljernet, men de smaker iallefall godt. Vi må bare bruke det oftere så vi kan bli bedre på det😏


Vaffelhaugen så ikke særlig delikat ut og kaka ble svartsvidd i bunnen og rundt kanten på hele kaken. Kun toppen som ikke ble svidd, og det er jo toppen som har minst kontakt med glørne. Så erfaringene denne gangen ble at vi må bruke noen større steiner i bunnen av den største kasserollen for å få kaken lenger opp fra den sterkeste varmen. Jeg har også tenkt at det må være større sprik på de to kasserollene som settes oppi hverandre for å unngå at den minste kasserollen, med kakerøren oppi, får så mye kontakt med den ytterste kasserollen som er den som får den sterkeste oppvarmingen. Også må man huske på å snu på den minste kasserollen ofte, gjennom hele steketiden.

Jeg kuttet bare vekk den svartsvidde bunnen også lot vi bare være spise kanten rundt kaken.
Alle syns både kaka og vaflene var gode. Vi blir absolutt å lage dette flere ganger. Man kan jo bare bli bedre og bedre på det for hver gang man prøver.


Ellers brukte vi dagen på aking, utforsking og hulegraving. Det ble en fin feiring💕



De to eldste gutta våre er kledd i Skogstad fra topp til tå. Som ambassadører for Skogstad har vi prøvd litt forskjellig av deres produkter, og de vatterte vinterklærne for barn er vi veldig fornøyd med.






I dag ble vi så imponerte over 1-åringen som gikk opp og ned den store akebakken flere ganger, for å følge etter de store gutta. Vi er mer vant med at barna syns det er kjempegøy å ake ned, men ikke like gøy å gå opp. De vil jo helst bli dratt opp igjen. Mens 1-åringen fant ut at det å gå opp og ned var veldig gøy og en aktivitet i seg selv.
Jeg tenkte for meg selv: "Det skal nå vel bli en god fjellgeit av deg ja", mens jeg så for meg at vi besøkte den en toppen etter den andre sammen😅 Får se hvor lenge entusiasmen for oppoverbakker varer da😆

Kommentarer