Idioti å utsette seg selv for fare, for å få det perfekte bilde!

Vi er jo på mye turer, og det hører med å ta minnerike bilder.
Vi er ikke på jakt etter de beste bildene, men de beste opplevelsene, og de må vi jo ta bilder av;)
Med årene har jeg bare fått mer og mer sans for fotografering. Jeg kan vel kalle meg en "hobby fotograf" på lavt nivå. Syns det er gøy å finne gode bildemotiv, prøve ulike vinkler, ulike lyssettinger osv. Har en plan om å melde meg inn i Harstad fotoklubb etterhvert.
Med all lidenskapen for fotografering, har jeg fått mye erfaringer og kunnskap om hvordan jeg syns det bør foregå og hva som skal deles på internett. Jeg legger ikke ut bilder av barna mine, hvor ansiktet demmes kommer tydelig fram. Og jeg er fokusert på og ikke gå å ta bilder hele tiden, under hele turen. Jeg fotograferer ofte uten å gjøre barna særlig oppmerksom på det. Jeg prøver å ta mest mulig naturlige- og øyeblikksbilder når barna er med på turene, og fotograferer ofte uten at noen merker det. Dette har jeg selvfølgelig mest fokus på når jeg er på tur med barn, da de skal bry seg om å kose seg på tur, og ikke være opptatt av å bli tatt bilder av hele tiden. De skal også huske sine foreldre som voksne mennesker som var tilstede under turen og faktisk fikk med seg alle øyeblikkene visuelt og ikke bare digitalt.
Litt poseringsbilder blir det likevel, og enda mer når det bare er voksne på turen. Da tar man gjerne også litt vågale bilder.
Det er alltid spennende å utfordre sine egne grenser, når man er på ulike turer. F.eks: hvor fort tør jeg kjøre ned her på ski/sykkel, skal jeg hoppe på det hoppet, skal jeg bevege meg ut på den fjellkanten? Man bør aldri pushe grenser for fotograferingen sin del, man skal isåfall pushe grenser for sin egen del. Fordi man selv har lyst. Og grensen man pusher bør likevel alltid være innenfor rimelighetens grenser, i sær når barna står og ser på.

En trend skiller seg spesielt ut, og det er bilder tatt helt ytterst ut på fjellkanten, gjerne hvor det er stupbratt og flere hundre høydemeter over havet.
Ja vi har gjort det vi også, men ikke på langt nær i forhold til hva mange andre gjør.
Alle har hørt historier om de som har omkommet under jakten på vågale bilder.
Bildene vi tar ser ofte mer vågale ut enn de er. Det gir kule og iøynefallende bilder med godt blikkfang, men det er likevel bilder med mye sunt bondevett bak kulissene. Det bondevettet kommer kanskje ikke fram under slike bilder, og kanskje bør man ikke legge ut slikt!? Hva syns du? Kanskje man bør legge ved et bilde som viser de egentlige forholdene i tillegg eller like etter stuntbildet er lagt ut?

Her skal jeg vise dere noen bilder av hvordan forholdene egentlig ser ut, på de vågale bildene våre;)

Her er et par bilder fra en fjelltur til Nona (1012 moh) på Grytøya fra sommeren 2013.

Fikk kjeft av mamma når hun så bildene, og måtte som vanlig kjapt forklare at det ser mer farlig ut enn det er;)

Her ser dere at falllengden ikke er særlig høy, og at omstendighetene er relativt trygge;) 

Her er noen bilder fra en Ryten (543 moh) i Lofoten fra sommeren 2014.

Da var jeg i tillegg 3-4 mnd på vei, og lite interessert i å leke med livet.

Når disse bildene ble lagt ut, fikk jeg kjeft av tanta mi;)

Det ser ut som vi sitter/henger fra en klippe med fritt fall under oss, men det er ikke slik i virkeligheten:) 

 Samme fjellet men en kant:

Ser kanskje dristig ut, men denne kanten er tryggere enn det ser ut til på bildene:

Veldig mange legger ikke ut bilder som ser dristig ut, men som faktisk ER dristig. Og andre må bare gå så langt over grensen som de vil. Man har jo ulike meninger om hvor grensen går. Kanskje mange syns disse bildene er over grensen, mens andre ikke syns det. Poenget her var å vise dere (spesielt mamma og tante, hehe;p) at vi har respekt for fjellet og at man kan ta kule bilder uten å utsette seg for stor fare. En annen faktor som er viktig å ha med seg på fjellturer, er kunnskapen om råttent fjell. Ikke alle kantene er trygge å gå ut på. Spesielt på vinteren kan man bli lurt av snøen som henger noen meter utfor den reelle fjellkanten. Der har jeg selv lite kunnskap, og beveger meg ikke ut på de kantene Tom-Erik ikke tillater meg å utforske, for han vet alltid bedre enn meg på det området;)