Fjelltur med baby og småbarn

I dag gikk vi til Keipen på Aunfjellet, hele familien. Jeg hadde undersøkt på forhånd hvordan det var å gå opp dit, og konkludert med at det var relativt avbæra og tørt. Så også så mange fine bilder på facebook og instagram fra turer opp hit, som var så innmari koselige. Det var så tørt og lett å gå opp atte....! Jeg skal være litt mer ærlig å si at det var ikke så innmari koselig hele tiden.

Jeg fikk jo kjempesjokk av all snøen jeg så, når vi parkerte, men turte ikke komme med en eneste negativ tone, da min kjære mann plagdes med hodepine denne dagen, og terskelen for å avlyse turen var nokså lav. Turen oppover gikk kjempefint, Tom-Erik var bare heeeelt stille og veldig behersket hele veien opp (han vet jo at han lever med en som er evig optimist) og jeg var bare så gira og gleda meg som en liten unge. 

Og la hobbyer, lidenskap og jeg´et blomstre, er sjelden vare om dagene (livet som småbarnsmor, ass), så jeg brydde meg ikke om all snøen, at vi tråkka igjennom flere plasser, ble totalt gjennomvåt og fikk masse små skrubbsår. Var bare glad for å ha fått viljen min jeg.

Vi koste oss lenge på toppen med mat, lek og utforsking. Ungene var heldigvis en sann glede, noe de som regel alltid er på tur. Jeg er veldig glad for at barna mine er så glad i friluftslivet og at jeg kan dele en av mine største lidenskaper med dem💙

Men alle turer har jo en slutt. Som vanlig avsluttet vi turen, i det vi kjenner på oss selv og barna at nå begynner det og bli nok. Kroppen begynner og bli lei og sliten. Idyllen siler sakte ut og trikset er å dra mens leken er god. 

Jeg begynte å kjenne at det egentlig var ekkelt å være så våt, og at kroppen som har vært gjennom en fødsel for 1mnd siden, trengte en annen type hvile. Jeg begynte også å legge mer merke til alle småsår og ondter rundt omkring på kroppen jeg hadde fått på turen opp. Og så begynte jeg jo å legge merke til hvor varmt det egentlig var og hvor mange insekter som plagde meg😅 Med andre ord begynte jeg å bli pittelitt mindre tålmodig og pittelitt mer mottakelig for det negative...

....og da passa det jæ**ig dårlig at det var så mye snø på turen hjem også!!
Var det virkelig så mye snø når vi gikk opp også, tenkte jeg.

Nå føltes det ut som jeg tråkka igjennom hele tiden. Jeg skulle vel aldri komme meg ned fra fjellet nå, jeg. Jeg tråkka igjennom snø og myrer helt opp til kneet, blei søkkvåt, blei iskald på føttene, banna litt inni meg, kjente at jeg måtte tisse, vrikka ankelen, banna ikke inni meg lenger, kjente enda mer hvor kald føttene var, kjente enda mer hvor mye jeg måtte tisse og banna enda litt høyere. 

Heldigvis havna jeg så langt bak de andre at det kun var babyen på magen som "hørte" meg.

Klarte etterhvert å ta de igjen og ropte til Tom-Erik:

Meg: - "Jeg føler ikke føttene mine lenger og jeg må sånn tisse,, 

(Jeg var jo for f**n nesten begynt å "lekke", if you know what I mean)

Jeg håpa han skulle si at vi skulle ta en pause og hjelpe til med å organisere de to minste ut av bæreselene sine, men.....

Tom-E: - "Nå er vi snart med bilen. Hold ut og knip igjen,,

Meg: - "Holde meg!? 4 uker etter en fødsel!?,,

Tom-E: "Når du trur du ikke klarer mer, så har du enda 70% å gå på,,

Meg: - "Ja kanskje på syken og utholdenhet, men dette er noe anatomisk jeg ikke har kontroll på,,

Men så fikk jeg fikk så ondt i føttene, at tissetrangen gikk over. Jeg var så kald på føttene at de føltes ut som 2 isklumper. Klarte ikke tenke på annet enn hvor smertefult det var og om jeg kunne bli henta med helikopter selvom jeg bare var 200m fra bilen. Det var en seriøs vurdering der og da, men jeg flirer godt av det nå. 

Jeg skal ihvertfall ikke stole på alle de idylliske bildene i sosiale medier lenger, for her burde vi hatt solide fjellsko på beina og valgt en annen rute eller et annet fjell😅

Jeg vet jo godt at man alltid skal gjøre grundige og seriøse undersøkelser selv, men dette var jo bare en liiiiten tur til Keipen....

Var egentlig bare jeg som klagde, de andre var fornøyd og den aller minste bare sov hele tiden.

Minstemann lå i et spedbarnsinnlegg, inni Ergobaby bæreselen. Jeg sjekket han utrulig ofte i forhold til kroppstemperatur, gode/frie luftveier og sittestilling. Vi tok en lengre pause halvveis i turen, hvor jeg skiftet sittestillingen hans. 

Man skal være forsiktig med å ha så små barn i bæreseler og å ha de med ut. På dette området er viktig å ha gjort sine egne undersøkelser og vurderinger. Her er det ikke rom for å være spontan og ukritisk. 

"Ikke prøv dette hjemme" for å si det sånn!

Mine undersøkelser og vurderinger består av masse erfaringer og en dæsj sunn fornuft😉 Har også forhørt meg litt med ulike fagpersoner. 

Jeg opplever at minstemann sitter fint i disse selen med det spedbarnsinnlegget, men et bæresjal er nok mye bedre. 

Disse dagene hvor det er så varmt og vindstille at man ikke kjenner forskjell på om man er inne eller ute, gjorde at jeg syns det var greit å ta han ut. Han var selvfølgelig beskyttet mot sol og små vindpust, som om han lå i en vogn.

Men i en vogn så ligger de jo bedre, og derfor er det viktig at turen ikke blir så lang og at man tar pauser. Tur med småbarn generelt, bør inneholde masse pauser og rolig tempo, for at det skal bli behagelig for dem.

Keipen er en fin tur for de minste, da den byr på enkelt terreng og er kort i lengden. Man kjører jo mesteparten av høydemeterne opp på fjellet.

På toppen fikk minstemann seg en god og lang ligge pause. Vi dekket han til med medbragt teppe for varmen sin del og en av våre skalljakker for vinden sin del. Det var så varmt og vindstille, så han hadde det kjempefint. Og så fikk han seg en god ammerunde før vi gikk ned.

Jeg ammet han også i bilen, før vi startet å gå, så han var så tilfreds hele turen😄

I fart...ehm lufta 😅
Shortsen eldstekaren har på seg er fra Skogstad Kanebogen. Den er vind- og vannavvisende og passer perfekt til varme dager og røft terreng. Slike shortser er også mye mer slitesterke, noe som er veldig fint når man skal sitte på steiner, gå gjennom busker, klatre i trær, rulle på bakken og generelt utfolde seg i naturen. Jeg har god erfaring med at syntetisk og teknisk tøy egner seg mer til friluftsliv og er rimeligere i lengden da det holder lenger og tåler mer, enn f.eks. bomull. 

Bæresele på magen og sekk på ryggen😅💪