Turvaffeljern! Denne turen bydde på nok en spesiell hendelse!

Vi har det med å oppleve spesielle ting på tur!

2.pinsedag bestemte vi oss for å gå hjemmefra og til ei fjæra i Kilahamn. 

I det vi tar av fra asfaltveien, går forbi et fjøs og begynner å bevege oss vekk fra sivilisasjonen, begynner en liten jente å følge etter oss og stille oss masse spørsmål. Blant annet lurer hun på hvor vi skal. Vi forklarer at vi skal ned i fjæra og hun forteller at hun også var på tur dit. Hun fortalte oss at hun eide fjøsen vi gikk forbi og alle sauene vi kom til å møte på. Videre forklarte hun oss hele veien ned til fjæra i detaljer, med hvor mange porter vi måtte gå gjennom og hvor langt det var. 

Jeg tenkte at dette var en jente som bodde i nærheten og som var vel kjent og vant med området. Tenkte kanskje hun skulle møte flere venner og at de skulle være ute å leke sammen i fjæra. 

Jenta fortsatte å følge etter oss, og hadde masse på hjertet. Koselig jente som endte opp med å følge etter oss hele veien og sette seg ned sammen med oss. Hun fikk mat hos oss og fisket sammen med oss, ja hun dro til og med en torsk i land. Jeg spurte flere ganger om hun ikke skulle være sammen med noen (familie/venner) og om hun brukte å være her helt alene. Jeg spurte om hun ikke kanskje skulle gå hjem snart og om hun var helt sikker på hun fikk lov å være her nede i fjæra alene. 

Hun forsikret oss hele tiden om at hun fikk lov og hun virket jo så vant og kjent. Tilslutt var klokken blitt så mye, og jeg følte at vi måtte avbryte turen og begynne å gå tilbake, fordi det virket som om denne jenta ikke hadde tenkt å gå hjem før vi gjorde det. Vi var bare ute i ca.1,5-2timer, men hun hadde jo kanskje vært ute lenge før det.

Halvveis på tilbaketuren måtte vi stoppe å ha en ammepause med lille Vinjar. Tom-Erik og Toke går rundt og utforsker skogen og ser på sauene i mens. Jenta blir stående igjen med meg og beundre babyen, da to ungdommer kommer. Det virket som det var en storebror og en storesøster. Storebroren var kjempesint, og ville ikke verken se på oss eller prate med oss. Han bare tok jenta i armen  og gikk, mens han forklarte henne at mammaen demmes hadde vært redd for henne. 

Storesøstera var heller ikke så interessert i å prate med oss, men jeg rakk å forklare situasjonen for henne i en kjapp versjon, mens hun gikk forbi oss.

Storesøsteren svarte "Ja godt å vite at hun har hatt det bra. Men neste gang kan dere jo spørre" Haha, akkurat som om vi bare hentet henne og tok henne med oss😅😆 Fikk følelsen av de skyldte på oss, at det var våres feil at jenta var borte. Hva tenker du??

Uff skjønner godt at de var redd for henne, når det var slik situasjonen var. At hun var "borte" for familien.

Den lille jenta lurte oss litt og det ante meg jo etterhvert, var jo derfor vi avbrøt turen å begynte å gå hjem. 

Akkurat der og da tenkte jeg ikke så mye på det, men i ettertid tenker jeg jo at kanskje man skulle gjort noe annerledes.

Men vi hadde en strålende tur med innvielse av det nye turvaffeljernet våres, som vi fikk i gave hos tanta og onkelen min. De har et slikt jern selv og lagde de nydeligste vafler i påsken. Var vel da jeg ytret et yderst lite ønske om et turvaffeljern til utstyrslisten vår.

Vi plagdes litt med å få fine vafler (delvis pga ei tynn røre), så det må nok litt mer øving til, så vi får like bra resultat som tanta og onkelen min.

En fin pinsefeiring ble det uansett💜

Blir med pappa å finne ved

Hjelper pappa å lage bål

Legg merke til han i bakgrunnen, som kommer springende når han hører at det er vafler på gang😅😉😍

Fisking på gang

Fikk 2 små torsk, vi slapp ut igjen

Legg merke til den kule lua fra Skogstad Kanebogen som toddleren har på seg. Han bare elsker alt av motorisert kjøretøy, så en lue med gravemaskiner på er jo helt perfekt.

Denne dagen med litt skiftende temperatur og vindstyrke, er det perfekt med todelt sett, så man enkelt kan justere bekledning ved å fjerne noen av lagene fra overkroppen. Toddleren var kledd i tynnull innerst, vind- og vanntatt selebukse og en lett fleecejakke med vindstopper ytterst. Som ekstra varmeplagg hadde vi med oss den lette, vatterte boblejakken fra Skogstad Kanebogen. Tiltross for at den varmer godt og ser tykk og tung ut, så er den så lett i stoffet og kan komprimeres til pitteliten størrelse, som tar liten plass og vekt i sekken. Vi er utrulig fornøyd med den jakken.

👇👇👇