En hobbyfotografs drøm eller galskap?

Lørdagsmorgen: alt er som normalt i Lyckliga gatan 22. Halvkledde foreldre, halvkledde unger, påtenkt frokostbord og fyr i peisen.

I det fjerne hører jeg min bedre halvdel prate om noe han ser ut av vinduet. Med den beliggenheten og utsikten vi har, er vi ofte vitne til et fantastisk dyreliv og henrivende værfenomen, så jeg tenkte ikke så mye på det. Men så syns jeg jo at jeg hører ordet "ørn", flere ganger.

Når jeg skjønner at det er to svære ørner rett nede i fjæra vår, springer jeg etter kameraet i lysets hastighet, kjører føttene i noen crocs og løper ut gjennom verandadøra. Ikke en eneste gang, tar jeg en liiiiten titt på hva jeg har på meg.

Det bobler og bruser inni meg og jeg har to tanker i hodet: 

1. At jeg kommer til å få se de.

2. At jeg ikke kommer til å få se de.

Haha!

Jeg har ingen plan, bare springer, på en "stille" måte.

Ørnene er ca 200m fra huset, på et typisk ubefolka nes. Jeg kommer nærmere og nærmere, og ørna bare sitter der. Jeg kan ikke tru at jeg er så nær. 

Fyttikatta, den følelsen!

Men så letter den og jeg knipser som faen.

Jeg går nærmere for å se etter ørn nr.2, og plutselig dukker det en oter opp. Forfjamset knipser jeg bilder av den også, i det den sprang vekk fra meg. Som amatør naturfotograf var jo det en kjempebonus. 

Jeg går nærmere det stedet jeg mistenker at den andre ørna sitter, og lister meg så stille jeg kan. 

Plutselig ser jeg noe, ned til venstre for foten min bare 1,5 m unna meg. En til oter! Som gnager på ei lita flyndra han har dratt i land. Han var ganske ivrig og det var mye tenner der.

Vi begge frøys til is. Seriøst, vi ble helt stiv i kropp og blikk. Det blir et intenst møte og jeg føler vi ser inn i sjela til hverandre i noen sekunder der. Men så hører jeg en tynn pipelyd, akkurat som om noen lider. Det er meg. Det kommer ukontrollerte lyder ut av mathullet mitt. Jeg er både så oppglødd og pittelitt redd de otertennene, at jeg faktisk måtte skvipe litt. Farsken og, altså! Da ble jo oteren selvfølgelig så redd at han også pilte avgårde.

Jeg går litt til, og så får jeg se den andre ørna. Den flotteste og mest majestetiske havørna jeg har sett. Så nært! Så vakkert!

Jeg bare gisper og gaper...glemmer kameraet.

Men jeg klarer å samle meg å knipse litt av den også, i det den flyr vekk fra meg.

Der står jeg igjen, alene! Et menneske, som har trengt seg på et par ørner og et par otere sitt habitat.

Jeg både skjemmes og gliser. Finner etterhvert ut at jeg egentlig fryser. Jeg hadde faktisk sprunget ut i bare ullundertøyet!

Bildene ble som de ble! Opplevelsen var best!

Ørn nr 2:

Ørn nr 1:

Fikk bare tatt bilde av den ene oteren. Karer du å se den? Den er helt ned i vannkanten, ca midt på berget.

Utsiktsbilde, som jeg tok etter at alle dyrene hadde forlatt meg.

Nå passer det kanskje bra å skrive litt om kamerautstyr o.l. som jeg bruker. Det har vært etterspurt for ganske lenge siden.

Vet dere, jeg bruker noe så enkelt som et speilløst kamera fra sony. Det heter Sony Nex-7 og har to objekter. Et vanlig og et man kan zoome med. Det følgte også med solskjerming, men  jeg bruker mest det vanlige objektet uten noe ekstra utstyr.

Jeg knipser som oftest med hendene, men har et helt enkelt stativ fra Clas Ohlson til ca 500,- som jeg bruker av og til.

Bildebehandlingsprogram: bruker bare det som følger med pc´n, jeg. Jeg ønsker å ta ligthroom kurs etterhvert.

Av kurs har jeg barer et vanlig fotokurs for nybegynnere.