Når de små nekter å gå på ski

På søndagen var vi på skitur på Kvæfjordeidet. Der er det fine lysløyper og den lengste ruta går til Koven. Ca halveis (3,6km inn) i den ruta, står det en gapahuk, rett ved Lysvannet.

Målet var å få 3-åringen til å gå mest mulig på ski selv, så vi hadde ingen planer om hvor langt vi skulle gå. Vi hadde med spade og sitteunderlag, klar til å campe relativt tidlig i løypa.

Men 3-åringen hadde ingen planer om å gå noe særlig på ski. Han gikk bare noen få 100m før han tok de av og sa han ville gå på føttene. Mesteparten av turen endte han opp med å haike med lillebrors pulk. Så da gikk vi likegreit helt inn til Lysvannet.

Han byttet på å sitte på pulken og gå litt innimellom på eget initiativ. Hele veien prøvde vi å motivere han til å prøve skiene igjen, men det var forgjeves. Det er ingen hensikt å tvinge barn til å gjøre noe de ikke vil. Da får de bare negative assosiasjoner til hele opplevelsen. Man må bare være tålmodig og løsningsorientert og gjøre det beste ut av det, for å skape en fin tur med gode minner.

Det er alltid greit å tenke at utflukter med småbarn kan være nokså uforutsigbare, og ikke være så opptatt av holde seg konsekvent til planer og målsetninger bestandig.

Denne gangen hadde vi med oss gryterett på mattermos som lunsj. Det er veldig kjekt å ha ferdiglagd og varm mat med seg på tur i blant.

Ved gapahuken, ble det spising, lek og utforsking, og som vanlig blir jo 3-åringen stortsett aldri lei av å være ute. Vi prøver å være ute så lenge barna vil, men på et tidspunkt må man hjem også😉

På hjemoverturen gikk han et lite stykke på ski, men endte nok en gang opp på lillebrors pulk.... 

....hvor han ganske kjapt sovnet av😅 Ikke den mest behagelige soveposituren, men han var likevel laaangt inni drømmeland hele veien tilbake. Satt bare der og snorka, og svaia alle veier😅