3 dager med båt, 2 destinasjoner

Mandag, tirsdag og onsdag hadde vi 3 herlige dager her i Nord-Norge med tett på 30 varmegrader. Personlig syns jeg det er alt for varmt og trudde jeg skulle krepere. Så hva er det beste alternativet når varmen slår så hardt inn hos intetanende nordlendinger? Bosette seg i havet...i havet faktisk!!

Hver dag forta vi oss opp i båten, ut på havet å få kraftige vindkast i håret, å leite etter ei strand å ligge langstrakt på.

Det fine med båtlivet, er at man finner de litt mindre befolkede strendene, de mest idylliske plassene og viker hvor havet faktisk har en grei badetemperatur. 

De 2 første dagene dro vi til Lille Rogla. På baksiden (mot Rolløya), er det en nydelig vik, med flott strand, idylliske svaberg og sittebenker oppe på gresset.

DAG 1 - LILLE ROGLA

Vinker til ferga.

Såpebobler!

Jeg var faktisk litt skeptisk til badetemperaturen i starten.

 Gutta fant seg fort til rette.

Vi hadde med oss grill og grillmat begge dagene.

Ellers hadde vi også med oss masse ulike drikker og godt med søt og salt, sunn og usunn snacks😏😉

Men når jeg først hadde kastet klærne, var jeg mer i vann enn på land. Badetemperaturen på Lille Rogla er pr dagsdato upåklagelig.

DAG 2 - LILLE ROGLA

Jeg hadde ikke strøm på kameraet denne dagen. Som amatørfotograf er det litt kjipt, ikke pga av behovet for å dokumentere, men fordi jeg liker selve hobbyen med fotografering så godt. Jeg elsker å finne flotte og spennende motiver samt å leke meg med kameraet. Mobilen gir ikke like gode bilder, men er en god erstatning. 

En liten digresjon: når jeg tar bilder er det svært sjeldent at jeg kommanderer barna og konstruerer bildemotivene. Jeg liker ikke å avbryte de i leken/utforskningen for at de skal posere, smile eller opptre unaturlig på noe som helst vis. Og jeg står aldri og blogger, mens vi er sammen.

Bildene tas for det meste kjapt og uforstyrret, både for at barna skal slippe å føle at de blir fotografert hele tiden, og for at jeg liker situasjonsbilder best. Bloggingen gjør jeg på kveldstid når de er lagt, og andre småinnlegg gjøres innimellom slagene når det passer for hele familien.

Jeg ser alt for ofte barn som stopper opp i leken sin for at foreldrene skal ta bilder. De adlyder foreldrene ydmykt, smiler så pent til mobilen, for så å se foreldrene snu seg vekk å trykker videre på mobilen. Barna står igjen og smiler fortsatt, til ryggen av foreldrene som er mer opptatt med å dele med verden at de har en så fin kvalitetstund med barna, at de ikke engang har tid til å i det minste fortelle barna at de kan leke videre.

Jeg ser barn som blir avbrutt i leken hvert 5.min for at foreldrene skal ta bilder av de. Jeg ser barn som prøver å få oppmerksomhet av foreldrene som er mer opptatt med selfies og trykking på mobilen. Jeg ser barn som i stedet for og si "se på meg" sier "kan du ta bilde av meg", for da får de kjappere respons.

Lurer på hvordan voksne hadde klart seg gjennom dagene hvis de viste at noen skulle ta bilder av de hele tiden? Hadde de følt seg avslappet? Hadde de turt å miste hemninger og sluppet seg helt løs? Hadde de turt å gått ut av døren usminket, ustelt på håret og i sløveklærne sine? Jeg hadde blitt sliten. Hvordan har barna det da?

Vi har fotografert og filmet barn siden kameraet ble oppfunnet, og de tar ikke skade av det. Men det er den nye trenden/utviklingen, den overdrevne bruken og at man stikker fjeset ned i mobilen i flere minutter rett etter filmingen/fotograferingen som gjør at fokuset på det viktige forsvinner og at barns holdninger til en normal hverdag blir litt forskrudd. 

Selv prøver jeg så godt jeg kan å tenke på alle disse tingene som aktiv blogger. Jeg vil gå fram som et godt forbilde for hvordan man kan bruke bilder og sosiale medier sammen, og jeg ønsker at barna skal være bekymringsfrie i hverdagen sin. 

Dette ble en lang digresjon, så nå skal jeg bringe deg tilbake til Lille Rogla dag 2.

Vi reiste med svigerfamilien denne dagen. Og jammen hadde ikke de en hobbyfotograf blant seg også. Mannen som knipset bildene denne dagen, fotograferte på samme måte som jeg gjør. Han sier ikke så mye, bare knipser. 

Verken jeg eller barna ble på noen tidspunkt avbrutt i gjøremålene og aldri følte jeg at jeg var under stadig fotografering.

En god hobbyfotograf som tok mange nydelige bilder.

Foto: Frode Hansen

"A man and his boat" sitat-Frode Hansen.

  Foto: Frode Hansen

  Foto: Frode Hansen

Blinkskudd👌

  Foto: Tom-Erik Larsen

DAG 3 - BJARKØYA

5 sekunders søskenkjærlighet💖

Fugleberget!

Denne dagen var barnas farfar med.

Vi fant en nydelig liten øy rett utenfor Bjarkøya.

Eremittkreps!

Studerer eremittkrepsene nøye.

Studerer, utfosker og samler skjell....

....til å bl.a. å lage kunst med.

Denne dagen hadde vi med gryterett og ris til middag, ferdig tilberedt på mattermoser.

   

Jeg og 3-åringen tok en utforskerrunde på øya.

Vi fant et "åsted" med masse fjær. 

"Hva har skjedd her?" Svarene fra 3-åringen var mange😉

Også fant vi ull i ulike farger spredd rundt.

Vi fant ut hvem ulla hadde tilhørt😄

Begge plassene vi har vært på her og alle småøyene rundt er perfekte til overnatting, padling, dykking og dagsturer😊👍

På tur hjem.

Grøtavær og skarven💛

Denne dagen ble det pittelitt fisking også. 1 stor og 2 små sei. Alle ble sluppet ut igjen da de var for små til å ha som middag.

Minstemann sovnet av på hjemturen💤 

Vi la han i vogna som vi hadde med på øya. 

Vi har vanligvis alltid hengekøye med, som han kan ta dagslurene sine i. Men når vi er usikker på om det er trær til å henge køya opp i, dit vi skal, så tar vi med vogn når vi vet at det er terreng til det.

OBS! LES UNDER BILDET👇

OBS! 

Vi festet han ikke med vognselene mens han sov i vognen på båten.

Verken voksne eller barn (uansett alder), skal på noen tidspunkt være festet til båten eller til stoler eller andre gjenstander på båten.

Av sikkerhetsmessige årsaker skal alle mennesker og dyr være fri på båt, i tilfelle båten havarerer. 

Skulle båten i verst tenkelige scenario havne opp ned, eller synke, er det vanskeligere å komme seg kjapt til vannoverflaten når man sitter fast. Og et barn vil kanskje ikke klare å løsne seg selv fra selene, især ikke et lite barn.

Det er en grunn for at det ikke fins sikkerhetsseler på verken små eller store båter.

Mange fester barna til hjemmesnekra patenter fordi det er krevende å kontinuerlig passe på barna under båtturen eller fordi de er redde for at barna skal dette ut av båten. Hvis man hele tiden passer på barna detter de ikke av båten. Skulle de likevel dette av, blir de i verste fall mer eller mindre forslåtte og kanskje veldig kalde (avhengig av temperatur i vannet og tiden de er i vannet). Hvis de har en alderstilpasset vest har de MYE større sjanse for å komme meget heldig fra situasjonen, kontra hvis de sitter fast i/på båten og havner under vann. Hvis de voksne svimer av i båtulykken er det ingen som kan redde barnet som sitter fast. Og uansett om du trur du er aldri så rask til hektene etter en båtulykke er det lite sannsynlig at du er rask nok til å løsne barnet ditt.

Ved å være fri på båten, samt ha på deg en vest, vil vesten alltid føre deg til vannoverflaten og holde deg der.

Mitt beste sikkerhetstips: brukt vest (både store og små) og pass på barna😊👍

Det fins derimot redningsseler til både barn og voksne. Det er en sele man fester til kroppen, med en lang snor man kan feste en strategisk plass på båten. Snoren er lang nok til at personen vil kunne flyte til vannoverflaten ved en eventuell båtulykke og den har en mekanisme ved at den løsner helt, hvis belastningen på selen blir for stor. Selv har vi ikke disse selene, ei heller tilstrekkelig med kunnskap til å kunne komme med noen anbefalinger.

Kilder:
http://redningsselen.no/
http://barnibåt.no/
https://www.seilmagasinet.no/
https://www.redningsselskapet.no/
https://baatplassen.no/
https://www.visitnorway.no/

2778DA26-3FE8-4A61-9190537A6EDE2826-F1C2F60E-1684-442B-B67628099EDDCFB5