Utflukt til en NYDELIG øy... og en liiiten flau hendelse, puuh;p
Vi har ikke tatt ferie enda, men når godværsdager som moder jord sendte oss i går, dukker opp, må vi jo utnytte det. Så da pakka vi med oss middag og stressa oss ut i båten og skyndte oss ut til en av de mange nydelige øyene vi har rundt Harstad.
FLAUUUUT:
Når vi skulle dra slapp vi unger og hund løs (som vanlig), ved båthavna mens vi pakka og styrte.
Vi passer mammas eksepsjonelt rolige og lydige hund (;p) relativt ofte og hun er veldig grei å ha med gjøre. Våres alle prinsesse Leah;) Det er sjeldent stor trafikk med mennesker der nede, så vi lar bikkja gå løs da, mens vi pakker ut og inn.
Jeg er litt stressa fra før, må jo forte oss å nyte sola kan skjønne;) Toke er som vanlig spinnvill og utålmodig, fordi han simpelthen ELSKER å kjøre båt og Arion og kompisen er en smule ivrig de også. Mens jeg pakker ut av bilen, passer på at Toke ikke går ut i havet og jeg roper "Leah" inn ørt-og-førti ganger, kommer det en til bil kjørende. Egentlig enser jeg de ikke, bare så vidt registrerer det, og fortsetter med mitt. De parkerer rett siden av meg og åpner døra. Som regel hilser jeg alltid på folk, men var så opptatt at jeg ikke ofret de et blikk engang, hadde for så vidt ikke et fullstendig overblikk over hele situasjonen i dette øyeblikket.... så det er da det skjer...
Hører et lite hyl fra nabo bilen.
Da hadde Leah i full galopp og med et stort hesteskræv hoppa inn med rennafart i førersetet, rett i fange på sjåføren, i nabobilen.
Jeg blir så paff at jeg blir både stum og handlingslamma i noe som virker som en evighet, men klarer å rope henne inn etter bare noen sekunder.
Stakkars folk, det eneste inntrykket de får av meg, er et kvinnfolk som står og kjefter og smeller og prøver å holde hund og barn under kontroll.
Jeg klarte å beklage meg tilslutt, men fikk ikke prata ordentlig med dem. Ble jo ganske flau:p
Memo to myself: ha bikkja i bånd. Leah er så glad i folk og vil helst hoppe, hilse å sleike på alle, men jeg er fullstendig klar over at ikke alle setter pris på det. Mange er jo også redd for hunder. Håper de ikke ble traumatisert av hendelsen;p
Jaja, vi kom oss av gårde til slutt, Måga var destinasjonen. Når vi pakka ut var klokka 18.30, som er opprinnelig kveldsmat tid for Toke. Det orka jeg ikke tenke på, nå skulle vi kose oss;)
Og det gjorde vi, med en utrulig kreativ middag: grillpølse:)
Turen ble kjemepefin den, og når vi returnert så vi at den tradisjonelle tåkedotten begynte å legge seg over Harstad, og da ble jeg enda mer glad for at vi hadde dratt ut på tur:) Og ungen koste seg vanlig. Ante fred og ingen fare, slik det skal være. En av de største egenskapene vi som foreldre burde øve mye på, er å ikke la barna kjenne på våres stress og evt andre negative situasjoner som måtte oppstå på tur: regn, vind, hunder som hopper inn i biler etc. De voksne for klage til hverandre i det stille;)
Ikke alltid like lett, puuh;p
En liten digresjon: hvorfor skjer det så ofte at det legger seg tåke rundt Harstad, når det ellers er skyfri himmel bare noen meter både utfor og opp for tåkedotten??
FLAUUUUT:
Når vi skulle dra slapp vi unger og hund løs (som vanlig), ved båthavna mens vi pakka og styrte.
Vi passer mammas eksepsjonelt rolige og lydige hund (;p) relativt ofte og hun er veldig grei å ha med gjøre. Våres alle prinsesse Leah;) Det er sjeldent stor trafikk med mennesker der nede, så vi lar bikkja gå løs da, mens vi pakker ut og inn.
Jeg er litt stressa fra før, må jo forte oss å nyte sola kan skjønne;) Toke er som vanlig spinnvill og utålmodig, fordi han simpelthen ELSKER å kjøre båt og Arion og kompisen er en smule ivrig de også. Mens jeg pakker ut av bilen, passer på at Toke ikke går ut i havet og jeg roper "Leah" inn ørt-og-førti ganger, kommer det en til bil kjørende. Egentlig enser jeg de ikke, bare så vidt registrerer det, og fortsetter med mitt. De parkerer rett siden av meg og åpner døra. Som regel hilser jeg alltid på folk, men var så opptatt at jeg ikke ofret de et blikk engang, hadde for så vidt ikke et fullstendig overblikk over hele situasjonen i dette øyeblikket.... så det er da det skjer...
Hører et lite hyl fra nabo bilen.
Da hadde Leah i full galopp og med et stort hesteskræv hoppa inn med rennafart i førersetet, rett i fange på sjåføren, i nabobilen.
Jeg blir så paff at jeg blir både stum og handlingslamma i noe som virker som en evighet, men klarer å rope henne inn etter bare noen sekunder.
Stakkars folk, det eneste inntrykket de får av meg, er et kvinnfolk som står og kjefter og smeller og prøver å holde hund og barn under kontroll.
Jeg klarte å beklage meg tilslutt, men fikk ikke prata ordentlig med dem. Ble jo ganske flau:p
Memo to myself: ha bikkja i bånd. Leah er så glad i folk og vil helst hoppe, hilse å sleike på alle, men jeg er fullstendig klar over at ikke alle setter pris på det. Mange er jo også redd for hunder. Håper de ikke ble traumatisert av hendelsen;p
Jaja, vi kom oss av gårde til slutt, Måga var destinasjonen. Når vi pakka ut var klokka 18.30, som er opprinnelig kveldsmat tid for Toke. Det orka jeg ikke tenke på, nå skulle vi kose oss;)
Og det gjorde vi, med en utrulig kreativ middag: grillpølse:)
Turen ble kjemepefin den, og når vi returnert så vi at den tradisjonelle tåkedotten begynte å legge seg over Harstad, og da ble jeg enda mer glad for at vi hadde dratt ut på tur:) Og ungen koste seg vanlig. Ante fred og ingen fare, slik det skal være. En av de største egenskapene vi som foreldre burde øve mye på, er å ikke la barna kjenne på våres stress og evt andre negative situasjoner som måtte oppstå på tur: regn, vind, hunder som hopper inn i biler etc. De voksne for klage til hverandre i det stille;)
Ikke alltid like lett, puuh;p
En liten digresjon: hvorfor skjer det så ofte at det legger seg tåke rundt Harstad, når det ellers er skyfri himmel bare noen meter både utfor og opp for tåkedotten??
Måga: en nydelig plass.
Vi har så mange flotte øyer rundt Harstad:)
Elsker å ta bilder på tur, finne vakre motiver, leke med kameraet og å se på alle de nydelige bildene etterpå.
Kommentarer
Legg inn en kommentar