Fiskeferie med barn, på godt og ondt

I år tok vi ferien i Salangen. Det har opprinnelig vært kjæresten og faren hans sin faste guttetur i ca.25 år, men i de siste årene har det vært en fisketur med kjerring og barn på slep.

Vi leide oss en campingvogn og bodde på Elvelund camping i 1 uke. Vi erfarte at campingvogna, campingplassen, stedet og naturen passet perfekt for alle 3 barna på 10år, 2,7år og 2,5mnd gammel.

Kjempefin ferie, men la oss snakke om den ene dagen, som sikkert oppsummerte hele inntrykket av våres familie, for øvrige campere rundt oss. 

Både jeg og svigerfar var ikke helt frisk denne uken, men det stoppet ikke oss fra å kose oss på ferie. Ei heller at hele forbanna Salangen KRYR av mygg, knott og klegg!! Og jeg er en av de som blir spist av insekt året rundt, selv på kaldeste vinteren. Seriøst, det fins...de som blir stukket og bitt av nesten alt av insekt til alle årstider, og som reagerer mer på det enn andre, og får enorme hevelser og intens kløe.

Sånn sett bort i fra det hadde jeg de samme forutsetningene som alle andre til å trives, men så kom den ene dagen, hvor jeg holdt på å pakke sammen å dra. Dagen starta bra helt til mellomste barnet fikk seg et vepsestikk på fingeren. Det gjorde jo skrekkelig ondt for han, men verst av alt skremte det han. For hvert insekt som fløy forbi han etter det, hylte han som om han hadde mannen med ljåen etter seg. Det endte med at han satt i gang den hylesirena bare et gresstrå kom borti leggen hans, når han gikk barbeint i gresset. Alle berøringer, var for han reelle vepsestikk som vi måtte blåse på. Stakkars unge, den eneste ene vepsen jeg så i Salangen, var den vepsen som måtte stikke ungen min i fingeren. Ungen turte nesten ikke gå på bakken resten av den dagen. Hvert 15.minutt hoppa han opp i armene våre, i lysets hastighet. Svigerfar kom ikke over hvor urettferdig dette var og gikk hele dagen og forbannet vepsen som stakk barnebarnet hans😂💖

Rundt leggetid roet han seg bemerkelsesverdig ned, så jeg tøffet meg ved å sende kjæresten min avgårde på kvelds/nattefisiking med faren sin, før det lille rabalderet vårt hadde sovnet ordentlig inn. Vi hadde jo mammaen min på besøk, så det var jo ingen problem tenkte jeg. Hun hadde ankommet tidligere den dagen, og fikk med seg mesteparten av sirkuset og var meget villig til å hjelpe. 

Lillehyle (la oss kalle han det) var nesten sovnet og jeg så for meg kosetid med snop og slarv i forteltet, sammen med mamma og eldstegutten. 

Også begynte det!

Til tross for gode leggerutiner og en gutt som er enkel å legge og sovner relativt kjapt, skulle han ikke legge seg denne kvelden. Vi knødde inni den campingvogna med alle salgs triks, men lite hjalp. Når han nesten endelig sovna, bråvåkna han av at bestemora banka på døra... minstebror måtte ha mat. Jeg tok minstebror inn i vogna og ga han mat i sengen til lillehyle, overbevist om at nå skulle begge to sovne. Mamma og eldstekaren dro på kiosken en tur, og tok med seg min mobil for å ladde den, så jeg skulle ha strøm til å ringe min bedre halvdel hvis jeg trengte hjelp utover natta. Jeg tenkte at jeg hadde nok strøm for kvelden og natta, men mamma var så bastant på jeg burde ladde mobilen (var nok lurt). Hun la igjen sin mobil, men guess what.... den hadde jo en kodelås jeg ikke ante hva var. Hvis jeg hadde hatt en mobil de neste minuttene, hadde jeg svelget stoltheten min og ringt kjæresten hjem i en faderlig fart. For det som ventet meg nå var et spetakkel uten like. Lillehyle begynte å se for seg veps overalt i vogna, og satte i gang monsterhylene sine igjen. Jeg slo på alle lysene også inspiserte vi hele vogna, men det roa han ikke. Hver en knirkelyd i senga og i vogna ble også assosiert med veps. Nå var ungen helt ødlagt, tenkte jeg. Vi gikk i forteltet, og jeg ble desperat etter en mobil. Følte at alle de andre camperne sto med tinntallerkenøyne og fulgte med fra de små vinduene sine i hver ei campingvogn rundt oss. Nå var jo klokka bikket godt over 22, og så små barn skal jo liksom sove😓 Trur aldri han har vært våken så lenge før. Mamma og eldstebror kom tilbake, og jeg fikk roet ned ungen. Ingen grunn til panikk tenkte jeg, og gikk inni vogna igjen med de to minste. Trengte vel ikke ringe kjæresten min nei, for nå kom de jo til å sovne. Evig optimist. 

Fra vogna hører jeg at mamma drar, hun var nødt til kjøre hjem, før det ble for seint. Skulle jo på jobb dagen etter. Jeg hører også at eldstebror syns det er vemodig at hun drar. Jaja, tenkte jeg, han kommer vel over det. Men det gjør han ikke. Han begynner å springe etter bilen å rope "bestemor, ikke dra" over hele campingen... flere ganger. For første gang den kvelden mister jeg besinnelsen i noen sekunder, og tar meg i rope han inn i forteltet med en streng og høy stemme som ikke hørtes ut som min egen engang. Da våkner lillehyle skikkelig til liv igjen, men denne gangen med latter og et lys av djevelskap i øynene. Vet dere hva jeg endte opp med å gjøre, for å bli hørt? Gi han en neve nonstop. En neve sukker....etter kveldspussen.... i senga....seint på kvelden.... og ikke nok med det, jeg beordra storebroren til å legge seg sammen med han og spille på nintendo switchen sin, for å få den her lille minisjefen til å ligge i ro i senga. Og ro blei det. Jeg fikk summa meg, tatt meg av minstebror, som heldigvis var helt uaffektert av det hele, og funnet fram mobilen min (med litt mer strøm på). Kl.23 ringte jeg samboeren, akkurat samtidig som lillebror i midten, endelig sovnet av. Unødvendig oppringing, men godt å lette hjertet lell. Jeg satt meg i forteltet å spratt meg en Cola Zero som er det nærmeste "egentlig ikke lov å drikke i ammetiden" som jeg bare MÅ ha noen ganger. 

"Get a third child, they said, it´ll be fun, they said"

Den her lille minisjefen våres, er enda litt redd for veps, men ikke på langt nær så hysterisk som den natta....heldigvis.

Husker selv jeg fikk et vepsestikk som barn, og er den dag i dag, livredd😂

Elvelund camping 

(klikk her for å lese mer om dem):

Viser farfar alle kjøretøyene vi har med.

Salangens fine fiskeplasser:

Denne fiskeplassen måtte vi kjøre et lite stykke til. Den hadde en nydelig sandstrand. Og enda artigere, lå den ved siden av en fallskjermklubb. Det lettet små propellfly med fallskjermhoppere rundt oss hele tiden. Artig for store og små, å se både fly og hoppere på så nært hold.

Disse hopperne var profesjonelle. De trikset og gjorde ulike formasjoner hele tiden. Så kult!! Hadde skikkelig lyst å være en del av den gjengen ass!

En annen nydelig fiskeplass. 

Pappaen tar med seg den ene ungen etter den andre ut i vannet og snakker om fisking💖

Farfaren har sine metoder😂💖

Jeg spiser pølse og ser på, mens gutta fisker.

Men mor fikk også prøve. Her på den fiskeplassen vi var mest ved, da den lå rett nedfor campingvogna vår (sone 6). Hele vannet er delt opp i soner.

Svigerfar veileder.

Ammetid💖

Sone 5. Rundt hele vannet som lå nedfor vogna våres, er det satt opp flere fine gapahuker. Denne var ikke en av de fineste og største syntes jeg (les: redd for edderkopper og det krydde av edderkopper i taket der)😨😅

Men veldig sjarmerende da!

Sone 6 igjen:

Eldstekaren får låne alt for store vadere og prøver seg. Dette var en ny måte for han å fiske på, som falt i smak. Både bonus- far og farfar er kyndige og engasjerte veiledere💖

  Lillebror i midten, sovna av i meisen etter all fiskinga og gjorde ferdig luren sin ,litt i utkanten.

Farfar lærer gutten om maggot.

Det ble noen små, fine røyer og ørreter sammenlagt på hele uka. Smakte utrulig godt, gjorde den også.

Bedre fiskelykke neste gang, uten kjerring og barn kanskje!

Og som dere kanskje også har skjønt ut av dette innlegget: så ja! Jeg er livredd for insekter selvom jeg elsker naturen og friluftslivet. Får høre det hele tiden. Redd for å ta i fisk er jeg også, med mindre jeg har hansker på meg. Bare legg merke til det, på alle bilder hvor jeg tar direkte på fisken... hansker er på...😂🙈

Dette er 2.gangen vi er campingturister. Vi leide bobil i påsken 2015. Det ga mersmak igjen dette campinglivet.