Nå er det skole- og barnehagestart. Hva husker barna best fra sommerferien?

I morgen begynner nytt skole- og barnehageår. I hele landet ligger mange små, forventningsfulle og spente barn i sengene sine og tenker på morgendagen. Men noen gruer seg nok også. Noen gruer seg til det enkle og uskyldige spørsmålet: "Hvor har du vært på ferie i sommer?"

Denne tematikken har jeg tatt opp flere ganger i bloggen, fordi det er så mye jeg undrer meg over. Tematikken om forventningspress rundt ferie har blitt så stort blant barn, hvorfor det?

I år har vi vært en uke i Salangen og fiska og ellers vært rundt omkring på våres vanlige utflukter i naturen. Man skulle tru det var godt nok...eller...? 

Det går mange klisjeer som f.eks: "barn husker ikke sine mange timer med tegnefilm, men den éne teltturen i skogen", "barn bryr seg ikke om de er i Syden eller i Norge og bader", "barn setter mer pris på kvaliteten i samværet med familien kontra fancye ferier". Stemmer det? Friluftsentusiaster som meg vil gjerne tru det. Vil tru at kvaliteten i samspillet innad i familien og innholdsrike utflukter betyr mer enn hvor mye penger man legger i luksus og materialisme på feriene sine. Og det gjør nok det i lengden. Men de første ukene på skolen betyr det ikke (unnskyld uttrykket) en dritt. De første ukene handler mye om å snakke om feriene sine. Og det er jo helt naturlig og greit det. Men hvordan går dialogen? Kan ikke huske at jeg selv pratet så mye om ferie som barn og ei heller at ferie var et stort tema, men i dag er det. Det er fint at barna snakker om feriene sine, men i mange tilfeller går snakken over i konkurranse. Konkurranse om den beste ferien. Jeg hører det. Hører på barna når de prater og hvordan de prater. Jeg har også sett at dette er et fenomen mange andre har satt lys på i de siste årene, og at mange prøver å forebygge det. F.eks. så spør de voksne i bhg og skole heller "Hva har du gjort i sommer?" istedet for "Hvor har du vært på ferie?" 

Det er ikke barna som starter denne konkurransen, det er egentlig vi voksne som gjør det. Mange voksne konkurrerer og ivrer etter å vise hvor fine ferier vi drar på. Hva er en "fin" ferie egentlig?  Ikke vet jeg. Jeg liker begge deler jeg, både de enkle og de luksuriøse feriene, selv har vi flytta årets sydentur til jula når babyen vår er litt eldre. Men jeg MÅ ikke ha en fancy ferie på "cv`n" for å føle at sommeren har vært komplett. De voksnes holdninger til hva som er en nødvendighet smitter over på barna, sånn er det bare. Synd at mange barn tropper opp på skolen med sanne, usanne eller overdrevne feriehistorier i bakohodet for å være forberedt på å bli akseptert og blende ubemerket inn. 

Barna trenger å vite at alle ferier er like bra, uansett om det er Syden, Norpolen, månen eller hjemme i egen by, men da må vi voksne også mene det.

Den siste utflukten vår denne sommeren ble en båttur på lørdagen, som gikk innom byen for litt Bakgårds sprell og Arnøya for litt bading. 

I dag spurte jeg den eldste sønnen min hva han husket best fra årets sommerferie, og da svarer han: Tusenfryd, Badeland i Bø og Kristiansand dyrepark, ferien han hadde med faren sin. Han nevner ikke noe av alt det vi har gjort sammen hos oss, men jeg vet jo at også det har betydd mye for han😉 

Selvsagt var det stort for han å oppleve noe helt nytt. Selv var jeg med på å lage mer fyrverkeri rundt fornøyelseparkferien hans enn våres ferie, fordi jeg syns det var så flott at han og pappen fikk en opplevelsesrik ferie sammen. Jeg tenker ikke over at jeg indirekte lærer han å verdsette en slik ferie mer kontra en kreativ hjemmeferie. Jo mer opplevelser barna får, jo lenger bort fra hjembyen de drar, jo mer eksotisk det er, jo mer smiler og applauderer vi vokse når barn forteller om feriene sine. Prøv å tenk nøye på hvordan du selv reagerer på ulike utsagn fra barna når de forteller om ferien sin.

Du har kanskje 4 venner av sønnen/dattera di rundt middagsbordet en dag:

Den ene har vært i Kina og gått den berømte muren.

Den andre har vært i nabolandet på camping.

Den tredje har vært hjemme og hjelpt til på gården, men til en forandring vært mye i byen og fått mye kulturelle innslag (noe som kanskje er en selvfølge for mange andre).

Den fjerde vil ikke snakke om ferien sin.

Hvem av disse barna trur du får mest oppmerksomhet? Hvem får mest "oi", "wow", "så kult", "for en utrulig ferie"? Hvilket barn vekker størst interesse hos deg og får flest spørsmål fra deg? Hvilket barn sitter rundt bordet og føler seg best, føler seg anerkjent, føler på vellykkethet?

Ingen barn skal gå en hel sommerferie å føle seg deprimert eller engstlig for at de kanskje "bare" skal være hjemme eller "bare" skal til besteforeldrene i nabobyen.

Vi må verdsette og framsnakke alt det flotte, alle barn gjør om sommeren, også de som er hjemme.

Verdsett og anerkjenn de små tingene💜

Harstad by er full av liv hvert år når Bakgården arrangeres💙

Bading fra båten utenfor Arnøya😊