Slipp barna fri, knall og fall er viktig for barns utvikling

Lagt inn av Turfamilien 69° nord 8/30/2017

Slipp barna fri, knall og fall er viktig for barns utvikling

"Fiske kveit" sa han😅💙

Ikke så mye kveite å få i denne bekken, men fiskegleden var stor.

I helga var vi på blåbærtur i Hundremeterskogen.

Det ble lite blåbær og mest kos.

Turer i skogen med barn er bare så vakkert, og se at:

nysgjerrigheten vekkes til liv

grov- og finmotorikken settes på prøve

mestringsfølelsen vokser

alle sanser åpner seg

alle sanser blir stimulert

Viste du at vi har 7 sanser?
Det visste iallfall ikke jeg, ikke før jeg startet på barnehagelærerstudiet.

Under studiene mine for noen år siden, vekte læringen om sanseapparatet vårt, en stor interesse hos meg.
Hørsel, lukt, syn, smak og føle/berøringssansen er de 5 vanligste sansene våres.

I tillegg har vi den vestibulære- og kinestetiske sansen.

Den vestibulære sansen er balansesansen vår:

En veske inni det indre øret forteller oss noe om likevekten vår. Den registrere om vi sitter, går, snurrer rundt eller henger opp-ned i et tre. Mange voksne opplever at vestibulærsansen svekkes når de blir eldre, da de kan bli svimmel av å svinge seg i husker eller ta karuseller.

Den kinestetiske sansen er bevegelsessansen vår:

Under hjernen vår, bak i nakken, ligger lillehjernen som lagrer all oppfatning av kroppsdelenes stillinger og bevegelser, ut i fra sanseinntrykkene fra musklene og leddene våres. Denne sansen forteller oss hvor langt vi må strekke armen for å nå kaffekoppen eller hvor høyt vi må løfte foten for å ikke snuble i steiner og røtter på turstiene.

Sammen utgjør den vestibulære- og kinestetiske sansen nødvendige forutsetninger for god balanse, bevegelse og koordinasjon.

Jo flere opplevelser barna får i ulendt terreng, jo flere erfaringer lagres i lillehjernen. Disse erfaringene gir barna bedre forutsetninger for å bevege seg i utfordrende omgivelser. Jo flere ganger de faller og snubler, jo bedre fallteknikk får de. De blir også flinkere på å koordinere hender og føtter, som gjør de stødigere.

Knall og fall er nødvendig for en sunn utvikling.

Derfor tenker jeg at friluftslivet gir barn en unik mulighet til å stimulerer absolutt alle de 7 sansene på samme tid:

De kan høre lyder fra bølger, vinden, bekker, insekter, fugler, dyr, bålknitring og fotspor i kramsnø.
De kan lukte sjø, planter, blomster, sopp og bålrøyk.
De kan se skog, mark, fjell, snø, regn, dyr, fisk og fugl. De kan se forandringer i naturen ved skifte i årstidene og været.
De kan smake på planter, sopp, bær, snø og vann.
De kan føle ulike overflater og konsistent med hender og føtter ved berøring av trestammer, pinner, kongler, våt jord, tørr jord, kaldt vann, snø, planter og dyr. De kan føle vind og nedbør mot ansiktet og solen som varmer.
De kan utfordre balansesansen ved å henge opp-ned i trær, rulle i nedoverbakker, svinge seg i greiner, ake og springe.
De kan utfordre bevegelsessansene ved å klatre, hoppe fra høyder eller langt og ved å gå/springe oppover/nedover over stubber og stein.

Naturens elementer er barnas direkte kilde til en god oppvekst. Derfor kaller jeg ofte skog, mark og fjell for en sansemotorisk fornøyelsespark.

I disse dager hvor trær kuttes ned i nesten alle barnehager og skolegårder, gress byttes ut med gummibelegg, store steiner som kan klatres på og hoppes fra fjernes, alle hjørner og kanter beskyttes med noe mykt og man generelt er livredd for at barna skal få en skramme, er det desto viktigere at foreldre er bevisst på hvor mye man lar barna slippe til, det er tross alt foreldrene sin oppgave i grunnen.

Det er foreldrenes bekymringer som i utgangspunktet har skapt dette hysteriet. Skal vi ikke bare reversere den, folkens?

Hundremeterskogen😍

Mellomste karen liker ikke grilla pølser, så da har vi med et par kokte pølser på en liten mattermos. Vi bare koker vann, heller det på termosen og putter de "råe" pølsene oppi. Da er de ferdig til vi skal spise og han slipper å spise "råe" pølser.