Historien om Gudmundskilda oppi Kilbotnmarka
Søndag 24.sept var hele familien på tur i Kilbotnmarka. Blåhatten 512 var målet. Man kan gå til Blåhatten fra mange steder, som Breivika, Medkila og Folkeparken for å nevne noen.
Vi gikk fra Kilbotn stadion. Det går en fin og brei traktorvei, hele veien opp til Finnjonsagammen. Bakken kalles Pevassbakken, og for mange hundre år siden bodde det en mann, Finn Jonsa, på denne toppen. Gammen har fått hans navn og plasseringen av gammen kom antagelig av lett tilgjengelig vann fra en kilde 90m fra gammen. Denne vannkilda er grunnen til dette innlegget.
Da vi var på tur ned fra Blåhatten igjen, skulle vi fylle vann på flaskene våre, fra denne kilda. Mens vi er der, kommer det noen mennesker med bil opp, og skrur opp et nytt skilt der (se øverste bilde). På skiltet sto det Gudmundskilda. Vi lurte veldig på hva det skulle bety, mens vi gikk videre. Jeg ble så nysgjerrig at jeg bare måtte stoppe bilen når de kom kjørende ned igjen.
De kunne fortelle meg at vannkilda heter Gudmundkilda og at det var dens rette navn og at derfor ville de ha skiltet opp. Nysgjerrig som jeg er spurte jeg videre hvorfor den het det. Mannen bak rattet fortalte om tipp-oldefaren sin, han Gudmund, som bodde i Storvassbotn og som hadde familie i Kilbotn.
Pga mye trafikk fra diverse grunneiere oppi marka den dagen, ble vi enig om at jeg skulle gi dem mitt navn og adresse og få tilsendt historien om han Gudmund Pedersen og kilda.
Bare få dager etterpå fikk jeg "Trondenæs svartebok" (se bilde over) om Gudmund Pedersen i posten. Så utrulig heldig jeg er. Hadde ikke forventet å få en så flott og historierik bok.
Bak i bilen hos de jeg pratet med satt nemlig Gudmund Pedersens tipp-tipp-oldebarn og forfatter, Jarl Arne Aspaker. Han har skrevet denne boka og den selges på Trondenes Historiske senter eller via J.A. Aspaker selv. Man kan også etterspørre boka i alle bokforhandlere, ved å oppgi ISBN NR: 978-82-999445-8-8.
Selve svarteboka befinner seg i dag på Nasjonalbiblioteket som en av to bevarte svartebøker fra Nord-Norge. Gudmund Pedersen hadde med seg denne svarteboka da han vandret nordover i 1834.
Boka som J.A. Aspaker har skrevet inneholder slektstreet til Gudmund Pedersen, historien hans og selve svarteboka som er gjengitt i sin helhet, etterfulgt av en transkripsjon.
Svarteboka er fra tidlig 1700-tallet og er full av gode råd og formularer:
243: "At stille næse blod. Skriv efterfølgende Ord paa et Stykke Papir og Rulle sammen. Stik det ind i Næse boren. Baro, berto, brums, beno."
244: "At Penge ikke skal feyle dig"
249: "Å få tyven til å levere tyvegodset tilbake"
241: "At døve værk og hovenhed"
214: "Blodstopping"
229: "At gjør sig usynlig"
Utrulig artig lesing.
Men så dere, hvorfor heter kilda, Gudmundkilda:
Gudmund Pedersen og hans familien kom til Storvassbotn i 1834, den tid da Harstad var et tettsted under Trondenes Kommune. Storvassbotn ligger inni Sørlia og G.Pedersen hadde masse familien i Kilbotn. Korteste vei til familien og til havet, fra Storvassbotn, var å gå over Slettlibakken til Kilbotn. Det sies at han alltid stoppet ved vannkilda på toppen ved Finnjonsagammen, for å stilne sin tørst på ferden. Derav navnet Gudmundkilda.
Jeg blir reint ydmykt i min sjel. Elsker slike lokalhistorier. Elsker å lese om hvordan mennesker levde før. Jeg kommer alltid til å se for meg G.Pedersen og hans vandring, når jeg går i disse trakter. For en lang vandring han har hatt.
Les mer om historien om Harstad, fra tettsted til by i disse linkene:
Kommentarer
Legg inn en kommentar