Lange og bratte fjellturer med barn!

Når det nærmer seg helg, er det alltid like morsomt å planlegge hva vi skal gjøre. Vi hadde mange tanker. En av dem var å bare være hjemme, da vi egentlig har masse som må gjøres i og utenfor huset. Tilslutt endte vi med å bestemme oss for å gå en "lett" tur i Kilbotnmarka. Vi skulle ha minste i sportsvogna et stykke opp. Sette fra oss vogn og oppakning, putte minste i bæresele å gå en tur opp på Blåhatten. Så skulle vi spise i en av gapahukene på tur ned igjen.  Vi prøvde å planlegge turen godt, dagen før... men med små barn kan jo alt skje. Hele formiddagen gikk som vanlig til pakking og forberedelser (for man lærer jo aldri at det beste er å pakke dagen før).  I løpet av formiddagen og på hele turen, ble planene endret... eller finjustert TUSEN ganger. Trur ingen av oss tenkte lengre en "nået" hele tiden. Og begge var vel egentlig, sånn langt inni underbevisstheten, litt innstilt på at vi ikke kom til å gå helt på toppen. Vi styrer jo turene som regel på barnas premisser. Den eldste er jo aldri noe problem, men de 2 minste kan jo bli lei og sliten, og da må vi bare korte ned eller legge om turen for å skåne de for overstimulering og utkjøring, hehe. 

Men på et eller annet mystisk vis endte vi på toppen, Blåhatten (Blåfjell) 512moh, med 3 fornøyde barn og all oppakningen. Til og med en grill, kull og en flaske tennvæske (jada vi jukser i blant vi også). 

Hvem tar egentlig med seg en grill på topptur?😅😆

Men det var jo bare Harstadgrillen, og den tar ikke mye plass eller vekt (les om den geniale, økonomiske og miljøvennlige grillen HER!).

Vi er vel de eneste som har sittet på Blåhatten å grilla pølser på en grill?😆

Eldstekarens variant: Blåbærpølse!👇😲

Ligger å spiser blåbær😆👇

Det ble mye blåbærspising på oss. Det var så mye blåbær at man kunne sitte flere minutter på samme plass å plukke. 

Genserne vi 3 eldste i familien har på oss her, er de deilige og behagelige microfleecetoppene fra Skogstad Kangebogen. De finnes i mange flotte farger. 

Mellomstekaren har en tynn fleecejakke og en bomullslue med racerbilmønster på, og minste har en vattert heldress og skoposer med fôr av ull. Alt fra Skogstad Kangebogen. De har altså klær til absolutt hele familien. 

Babydressen er jeg veldig fornøyd med. Den er lett å pakke med i sekken og lett å kle på når han skal være "oppe" (utenfor vognen eller bæreselene). Den varmer og beskytter godt.

En annen genial tursak er Fjellduken, som kan brukes til så mye. F.eks. sitte/liggeunderlag👆 eller til å pakken inn babyer👇

Fjellduken er også en kjær livredder på ekstreme turer. Vi elsker den og har 3 varianter som er nødvendig for vår familie. To stk som er fôret, i to ulike størrelser og en stk som er ufôret.

Finner du babyen?👇😅

Kilbotnmarka er en flott turplass med sine traktorveier som fører deg ganske langt opp og inn i marka. Vi kunne trille sportsvogna 3/4 deler av turen. Noe som var godt for både meg og baby, da vi fikk litt variasjon fra bæring i sele på magen. 

Mellomstekaren våres som byttet på å gå å sitte i meis, fant jo plutselig ut at det var plass til han også i sportsvognen. Det gjorde jo egentlig ingenting da denne vognen veier så utrulig lite i utgangspunktet. 

Jeg mistenker at vi høres godt i marka. Det skjer jo mye i løpet av en tur og det blir litt diskutering innimellom også. Blant annet at vognhjulene blir dekt med bæsj og en av ungene får det på hele buksa, og den som reagerer mest og lager mest sirkus, er den ungen som ikke fikk noe bæsj på seg i det hele tatt.

Ordna det med litt einebusker. Einebusker funker til mer en godlukt på bålet og god røkt smak i pølsene. Vi har til og med brukt det til oppvaskbørste på teltturer😉

Oppe ved Finnjonsgammen kan man fylle flaskene sine med kildevann. I dag var vi der akkurat i det et nytt skilt ble skrudd opp: "Gudmundkilda". Da fikk også høre historien om han Gudmund som måtte gå over Kilbotnåsen hver gang han skulle på havet, og som stoppa ved denne kilden å drakk vann hver gang. Artig lokalhistorie!