Hvordan gi småbarn alpinglede

Hei og vel godt nytt år alle sammen!

Her kommer første innlegg om norsk natur igjen, etter Spaniaturen vår.

Innlegget byr på noen enkle tips til hvordan man kan gi småbarn alpin- glede og lyst.

Når det gjelder alpin kjøring hos oss, så er det slik at mor kjører snowboard og far slalåm.

Vi har begge randonee ski også, så jeg prøver meg litt på slalåm i bakken av og til jeg også.

Det er far som har stått mest for læringen, så da er det slalåm barna har fått lære seg.

Jeg begynte å lære 10 åringen snowboard forrige sesong, og har planer om å lære de to minste det langt tidligere.

Uansett hva man kjører så er tipsene de samme, derfor bruker jeg begrepet alpin mye, i dette innlegget.

-1-

Det skal alltid være gøy

Første og viktigste tips er at man tar alpin utforskingen når barna er fornøyd og har lyst til å prøve.

-2-

Man kan lære barn å kjøre alpin fra det sekundet de begynner å gå. 

Barna kan begynne å kjenne, lukte, se, sitte på, trampe på og generelt leke med ski eller brett hjemme i stua eller ute i hagen, så tidlig man ønsker. Til og med på sommeren. Å leke rundt på gresset er vel så bra det.

Når dem har lært seg å gå og har blitt trygg og vant til fots, kan de prøve å stå fast på utstyret sitt. Bare den følelsen av å stå fast til ski eller et brett er en verdifull og viktig erfaring. Vil anbefale å gjøre dette bare noen sekunder i gangen i starten og øke intervallene over en lang periode. Man trenger ikke stresse med å få barna ut i alpinbakken, det er ingen tjent med. Du og barnet ditt må finne ut sammen, når dere er klar for å bevege dere fra stuegulvet og kjente småbakker til den store offentlig alpinbakken. Husk at dette er et stort inntrykk for barnet, og de fleste venter til ca 2 års alderen, pluss/minus noen mnd.

Det fins også ski og brett som barna kan putte sine vanlige sko inni, som kan være fint å starte med.

Det fine med å leke med alpin utstyret i hjemlige eller andre kjente trakter, er at det ikke forventes noe fra noen hold. Både foreldre og barn kan kose seg og utforske uforstyrret. Man slipper det "presset" med at man er i alpinbakken og evt har kjøpt dagskort, også vil ungen plutselig bare kjøre en runde. Eller at folk står bak deg i heiskø når ungen plutselig nekter, eller mister ski og votter eller bare blir hyper og lager opphopning i køen. Eller at ungen legger seg ned midt i en uoversiktlig bakke og nekter å reise seg. Noen har kanskje kjørt veldig langt også, for å komme til alpinbakken. 

Da kan det skje at man i underbevisstheten maser litt på barnet og presser for hardt.

-3-

"Dropp" staver. 

Barn kan gjerne kjøre uten staver for å trene balansen. Hvis de hele tiden har stavene å støtte seg på, kan det hemme dem i å finne balansen og en god grunnstilling. Men ha gjerne med stavene. Det viktigste er at du som forelder støtter dem den første tiden, og trekker deg mer og mer unna i barnets tempo.

-4-

Hjelpe- og sikkerhets utstyr.

Det er mange forhandlere som skal prøve å fortelle oss forbrukere hva vi trenger.

Det barnet alltid skal ha, uansett hva man kjører, er hjelm. Husk at her går foreldre fram som rollemodeller.

Ryggskinne kan være lurt etterhvert som de begynner å få fart og kjører mer og mer alene.

Sele mellom foreldre og barn er lurt å ha når man begynner å stå i de store og lange bakkene.

Skibriller er et veldig behagelig verktøy for å hindre snø, regn, solskinn etc, i øynene, som både kan oppleves vondt og ekkelt, og kan hemme en god og oversiktlig sikt.

-5-

La barnet være seg selv og ikke press.

Selvom dere kanskje har kjørt langt og brukt masse penger på helgepass, så ikke press barnet. Det betyr ingenting for dem, hvor mange mil dere har kjørt eller hvor mye penger dere har brukt.

Hvis barnet får raserianfall, tulltak eller bare legge seg rett ned fordi det har lyst, så løs det på samme måte som du gjør hjemme. Ikke la publikum stresse deg. Barn er seg selv uansett hvor de er de, og kan få oppturer og nedturer på størrelser med Kilimanjaro, uavhengig av tid, sted og rom. 

Hvis barnet blir fortere sliten en vanlig, så kan det være mange logiske forklaringer til det. Ingen vits da å begynne å spekulere i hvorfor, eller diskutere med barnet, om hvordan h*n kan oppføre seg slik denne dagen kontra den andre dagen. Bare ta de pausen barnet vil ha. Vi har alle forskjellige dager.
Og hvis barnet faller mye, kan det være et tegn på en dårlig dag, og da kan det være lurt å avbryte eller ta en lengre pause.
Når barnet faller eller slår seg, er det fint å trøste umiddelbart og ta barnet på alvor. Etterpå kan man snakke rolig om at slike ting skjer og forberede barnet på knall og fall.
Barnet vil alltid søke din reaksjon når det faller, så tenk over hvordan du uttrykker deg.
Noen ganger holder det med: "ops falt du, opp igjen" med et smil, og bare kjøre videre. 

Vi bytter navn fra "Therese og Tom-Erik på tur" til "Turfamilien 69° nord"