Randoneetur med småbarn

Forrige mandag (2.påskedag) ønska vi oss enn fjelltur. Valget står jo da normalt sett mellom fjellski eller truger. Men vi tenkte at vi hadde lyst å prøve å gå opp med randoneeskiene våre. Vi får jo ikke brukt de så masse lenger med småbarn i hus, så hvorfor ikke prøve, tenkte vi. Det kan jo bli gøy. 10-åringen har etterlyst fjelltur en stund, pluss at han elsker å kjøre slalåm, så vi tenkte det kunne bli en artig familieaktivitet. Vi tenkte også at 3-åringen kunne få litt mersmak på ski, fart og spenning. Han elsker å være ute, og kunne sikkert bodd ute året rundt, men er ikke så gira på verken ski eller slalåmski. Han vil veldig gjerne gå på ski og viser stor interesse for både vanlige- og slalåmski, men når vi setter i gang, blir han altså så fort lei. 

Eldstekaren gikk på truger opp, også tok vi slalåmutstyret hans i en pakkpulk. Den dro far opp, med 3-åringen oppi også, mens jeg dro opp minstemann i barnepulken. Vi valgte en topp som ikke er så lang og krevende, med slakt terreng.

På toppen ble det litt kos, spising og lek. Så gjorde vi oss klare. 10-åringen kjørte jo selvsagt rett ned før vi rakk å blunke, mens vi måtte ta det roligere da vi hadde småbarn på slep. Barnepulken er jo nærmest tippefri, så det gikk jo bare greit med meg og minstemann, men pakkpulken var det verre med. 

Herlighet altså for et syn. Jeg sto lenger ned i fjellsiden og fulgte med da far og 3-åringen kom ned. Hørte bare en glad unge som flirte og jubla, så tipper pulken og fliringa eskalerer den, til han oppdager at han har snø i fjeset, da blir fliring raskt om til hyling. Etter litt trøst er han rask og sette seg på pulken igjen, for dette syns han var gøy. Samme skjer igjen og igjen... fliring/jubling → detter ut → stille i noen sekunder → oppdager snø i fjeset → vræler → får trøst → springer flirende mot pulken å setter seg på igjen😅😅

Etter 3 fall, klarte far å finne et tempo som var passende. Jeg derimot storkosa meg, da jeg er litt pinglete med fart på randoneeski kontra snowboard. Så for min del ga det mersmak. Alle barna var fornøyd når vi kom ned, men vi kan konkludere med at det har ikke noe for seg å renne på randoneeski, med barn i, i en vanlig pakkpulk. Neste gang må vi bruke en som ikke tipper så lett.

Helgen som var nå nylig har jeg vært på jobb den ene dagen og hjemme med syk baby den andre dagen, dermed har det ikke vært noen turer å blogge om fra denne helgen. Eldstekarne har vært i slalåmbakken, mens far og 3-åringen har vært på Barnas Skidag i Kilbotn. Jeg har det siste døgnet vært helt låst fast med skikkelig febersyk baby, så derfor kommer dette blogginnlegget seiener enn normalt. 

Ingenting er viktigere enn barna💖