De små, enkle turene

I to uker nå har de to minste gutta i søskenflokken bytta på å ha vært syke. Det har vær forkjølelser, feber, ørebetennelse og omgangssyka, sistnevnte sykeforløp vet vi ikke om vi er kvitt enda. Det er også 5 tenner på tur opp i gommene på minstemann. Så det har vært mye innetid, og lite familieturer.

Når den ene broren gikk ut døra og den andre måtte holde seg inne, trillert tårene og hamringen på døra ville ingen ende ta. Dissa gutta er så glad i være ute, og gir stadig vekk uttrykk for at de bare vil ut. I det siste har de bytta på å vært ute med en av foreldrene, på alt fra småturer i nærområdet til lek i hagen. Det er lenge siden vi har vært på en skikkelig familietur sammen nå, og med alt som er på agendaen framover kan det se ut som det blir en stund til neste gang.

Må også få skryte av den vann- og vindavstøtende parkdressen til minstmann (øverste bilde). Dette er høstens nye utedress for barn (1-10år) fra Skogstad Kanebogen, som har den geniale egenskapen med et avtakbart innerfôr. Med avtakbart innerfôr passer dressen perfekt året rundt. Les mer om parkdressen på skogstadsport.no👈 
Bildet er tatt av far med mobil, når de var ute på en formiddagstur i nærområdet i dag, for minstemanns første gang på 2 uker. Gleden var stor!

Når vi ikke får tid til familieturer, får vi jo veldig fine en-til-en turer med barna, som vi også syns er veldig viktig. Det er så fint og kunne være sammen med barna individuelt også, å kunne se dem som enkeltperson og ikke bare som en gruppe, en søskengruppe, hele tiden.  

Tidligere denne uken, etter mange dager med ulike forespørsler med turforslag, ble jeg møtt i barnehagehentingen av en 3-åring som i stedet for å rope det vanlige "mamma", ropte "Æ VIL PÅ TUR I DAG!", "Kanskje vi kan gå på fjellet eller i skogen, eller bare i fjæra?". Han hadde så mange forslag og var så forventningsfull i øynene sine. Det gjør litt vondt i mammahjerte og ikke ha kapasitet til og bestandig gjøre alt barna vil😆 Men jeg tenkte litt på det og prøvde å finne tid. Dagen gikk og kvelden nærmet seg. Jeg tenkte at det ikke blei noe tur i dag heller, til han spurte "kan vi ikke bare gå en liten kveldstur?" Klart kan vi det, for tur kan jo være spontant og helt enkelt også. Vi pakka ned kveldsmat, kakao og sitteunderlag og gikk ut. Han ble så glad, og insisterte på at han skulle bære alt i sin lille sekk. Vi hadde ikke planlagt noe, hadde ingen mål og ingen andre brødre å ta hensyn til i forhold til lengde og interesseområde. Vi gikk der han ville og så langt som han ville. Og det er turmotivasjon det. Ingenting som skaper bedre assosiasjoner og finere minner til tur, enn det. Følelesen av medbestemmelsesrett, bli sett, hørt og tatt på alvor, i en hverdag hvor alt ellers er tilrettelagt og bestemt. Han foreslo turen, han valgte veiene og han valgte lengden💖

Han fikk også bestemme hvor vi skulle slå oss ned når vi skulle spise og valgte ut en fin plass. Han fikk bestemme hva vi skulle gjøre der og når vi skulle gå hjem. Tenk at en så enkel og uplanlagt tur kan bli til en så fin opplevelse, for både mor og barn. 

Alle klærne på bildene er fra Skogstad Kanebogen. Og luene guttene har på seg er vi veldig fornøyde med. Det er enkle, tynne luer i bomull, som alltid er inne i butikken til enhver tid. De kommer i nye farger til hver sesong, men kvaliteten og formen er alltid den samme. Gode luer har jeg alltid syntes at har vært vanskelig å finne. Enten sklir de ned i øynene, eller så sklir de opp over ørene. Eller så er de for stramme eller for slakke. 

Disse luene er bare så gode, har så god stretch og sitter så godt på hodet👍👍