Foredrag om friluftsliv, et lite steg ut av komfortsonen!

Flotte, flinke Kvæfjord frivilligsentral har i Friluftslivets uke (1-9.september) hatt fokus på friluftsliv og spurte oss om vi kunne komme å holde foredrag i den forbindelse. Jeg tok et lite steg ut av komfortsonen og svarte ja. Dette er andre gangen vi blir spurt om å holde foredrag, så jeg er ikke særlig erfaren, men syns det er veldig gøy. 

Foredraget handlet rett og slett om oss: Turfamilien 69° nord og hva vi gjør, og det tenkte jeg at jeg ville dele med dere leserne våre også😊 Spesielt punkt 4👇 er viktig for oss!

TURFAMILIEN 69° NORD, er på blogspot/blogger, facebook og instagram.

1.Vi er en familien på 5:

• Mor, Therese 32år, opprinnelig fra Lier i Buskerud Fylke: Utdannet barnehagelærer og jobber i barnehage. I forhold til turbloggen vår har jeg har ansvaret for de ulike sosiale mediene vi har og kommunikasjon utad. 
• Far, Tom-Erik 37år, født og oppvokst i Harstad: Utdannet tømrer og jobber som tømrer og dagligleder i sitt eget byggefirma. Han er villmarkens sønn, friluftslivets leksikon og den som har lært meg alt jeg kan om friluftsliv.
• Vi har to sønner sammen på 1 og 3 år, samt vår flotte 11 åring som jeg har fra et tidligere forhold.

2.Fra start til nå:

Vi er begge vokst opp med friluftsliv. Tom-Erik i mye større grad enn meg. Han var på sin første fisketur på havet bare 6 uker gammel, stroppet fast til en stol av hjemmesnekret patent på båten.

Fisking og telting var nesten livet til denne gutten og han fant selv interessen tidlig.

Jeg derimot, fant ikke interessen før jeg var voksen. Men den har vært i meg i det skjulte.

Som liten ble vi dratt på litt turer gjennom alle årstider. Vi har masse familie i Alta og jeg har vært tilskuer i lakseelva noen ganger. Kan aldri huske at jeg var noe særlig begeistret av utelivet, men ei heller noe negativ. Det skapte ingen følelser på verken godt eller vondt, kan en si😆

Men når jeg ble tenåring, hatet jeg det. Hatet å være ute, og hvis jeg ble tvunget med på tur, var det i dongeribukse og platåsko, meg geipen ned på knærne.
Etter en hvis alder begynte jeg å like det og minnes mange flotte turer til "pensjonistgropa" på Aunfjellet sammen med foreldrene og brødrene mine. Snowboard interessen tok meg også, ved 14-års alderen.

Etter at jeg fikk mitt første barn, ble interessen for friluftsliv større og jeg testet det mer og mer ut.

Først etter at jeg møtte Tom-Erik åpnet det en ny verden seg for meg. Han tok meg over land og strand og viste meg alt friluftslivet hadde å by på. Plutselig elsket jeg å fiske, vandre å telte. En slektning sa til meg en gang: "Det er rart hva kjærligheten gjør med en". Jeg tenkte lenge på den. Er dette bare for kjærligheten? Nei! Dette var min helt egne genuine interesse. Jeg hadde bare ingen med tilstrekkelig erfaring og kunnskap rundt meg til å vekke den til liv.

På turene våre før vi fikk de to minste barna og alt var så nytt for meg, husker jeg bare at jeg var konstant overveldet. Det var så mye vakkert og jeg tenkte stadig at jeg ville vise verden alt det flotte vi opplevde. Husker godt jeg sa til Tom-Erik en gang: "Dette må jo bare flere få se".
Jeg delte jo allerede ganske mye fra turene våre på min private facebook side, men tenkte etterhvert at det er jo mange der som ikke er særlig interessert i friluftsliv også, og som kanskje ble lei av alle turbildene mine.
Så i 2013 kom idéen med å opprette en blogg om friluftsliv. Da kunne de som var interesserte, klikke seg inn å se. Bloggen het da "The Turbo T´s". Vi hadde begge navn som begynte på T og va var ganske turbo og energiske i forhold til friluftsliv. Alle 3 ordene i bloggtittelen startet med T og jeg syns da det var et kult navn.
Bloggens opprinnelse var bildedeling av landskapsbilder, men ble kjapt en blogg hvor vi delte tips og triks også.
I 2014 ble jeg gravid med sønn nr.2. Det var hele 7 år siden forrige svangerskap og mye var glemt, om hovr tungt et svangerdkap kan være. Jeg blogget en god stund ut i svangerskapet, men så ble det stopp, og da i 2 år.
I 2016 deltok jeg og Tom-Erik i en konkurranse hvor vi kunne vinne en 71° opplevelse i regi av Tv-Norge og Bergans (les mer HER!). I lys av hele den opplevelsen startet jeg opp bloggen igjen, da med navnet "Therese og Tom-Erik på tur". Bloggen gikk sakte men sikkert fra bilder, tips og triks, til også å handle litt om barn på tur, å ha som mål og inspirerer og motivere andre.
I 2017 ble vi ambassadører for Skogstad Kanebogen (les mer HER!).
Jeg gikk tilfeldigvis forbi butikken (høygavid med minstemann) under nyåningen av Kanebogensenteret da jeg ble hanket inn. En bekjent som var ansatt i klesbutikken Skogstad Kanebogen hadde nevnt vår blogg da hun ble spurt av en av toppsjefene som var der i forbindelse med nyåpningen av butikken deres, om hun viste av noen aktive friluftsentusiaster som kunne være ambassdører for deres klesmerke. Ville jeg blitt spurt uansett ved et senerer tidspunkt eller var dette tilfeldig? Vet ikke, men vi takket med glede ja, og har vært fornøyd siden.
I år, 2018, endret vi navnet til "Turfamilien 69° nord". Jeg syns det var mer kledelig og riktig. "Therese og Tom-Erik på tur" føltes som et egosentrisk bloggnavn, pluss at det var jo absolutt ikke bare oss 2 lenger. Ikke likte jeg å ha navnene våre i fokus heller.

3.Hva gjør vi:
Vi er en familie som elsker friluftsliv og drar på tur i alle årstidene og i all salgs vær (nesten😉).
Vi tilpasser oss etter været og ser løsninger i stedet for hindringer. Vi tenker: "Hva KAN vi gjøre i dette været".
Fisketurer med tarp og bål i lett regn er veldig flott, fjæra eller nærliggende turer er en sikker vinner i utfordrende vær. Hos oss er det ingenting som heter dårlig vær. Barna skal vite at ymse vær er spennende og nødvendig. Og skal en bare dra på tur på solskinnsdager må man sitte mye inne i Nord-Norge. Vi tar ikke ungene med ut på lange og krevende turer i ekstremvær, mest pga sikkerhetsmessige årsaker, men kan gjerne gå utenfor døren bare for å kjenne, føle og undre.
Turer etter vær blir alltid lagt opp på barnas premisser og vi pusher ingen grenser.

Om vinteren er vi glad i gå på ski. Vi kjører alle slalåm. Jeg startet for noen år siden og mestrer det foreløbig ikke særlig bra, og holder meg mest til snowboardet. Eldstekaren kjører også brett og planen er å introdusere også de 2 minste barna for brett denne vinteren.

Tom-Erik er også veldig glad i jakt og er den som er bautaen i forhold til å skape interesser for jakt til gutta våre. Han har kjøpt 3-åringen en lekerifle som er låst inne i våpenskapet med de ordentlige haglene og riflene. Den tas bare frem i jaktrelaterte sammenhenger og alle våpenreglene innlæres allerede nå. 3-åringen får ikke sikte på mennesker når han holder haglen, og setninger som "man skal aldri gå med ladd gevær", "bruk siktet" etc, høres ofte fra far.

Vi går mye på fjelltur, men er i en periode akkurat nå hvor 3-åringen er for stor til å sitte i meis men for liten til å gå de lengste turene. Fjellturene blir mye lagt opp etter hans mestringsevne. Det skal også sies at han ikke har vært for glad i alt for mye bevegelse. Han elsker å være ute og på turer i skog og mark. Han elsker å fiske, være på havet og utforske naturen. Han kommer med egne turforslag og etterspør ulike naturopplevelser om det går for lang tid til neste. Han jubler når vi skal på tur og vil sjeldent hjem. Men han er en bedagelig gutt som heller undrer seg over treets utforming i stedet for å klatre i det. Han elsker tanken på å gå ski eller kjøre slalåm men blir fort ferdig og går heller og utforsker litt i skogen i stedet. Han studerer, spør og lærer hele tiden. Helt siden han var bitteliten strakk han armen opp og maste om og bli bært i motsetning til både store- og lillebroren, som siden dag1 har mast om bli satt ned hvis de ble bært.
Brødrene hans er hakket mer aktiv og grovmotorisk, men lillebror i midten kommer seg mer og mer han også. Han går lengre og lengre og lar seg mer og mer friste av klatring og andre grovmotoriske utfoldelse han også. Han må bare få bruke sin tid og vi må legge til rette for at fristelsene både er der og at de er overkommelig for han. Pr dags dato er de lengste turene vår med han på ca 2-3km.

Aller mest er vi bare på enkle turer med og uten fiskestang i skog, mark og fjæra. Vi er også mye på båtturer om sommeren. Fisking og enkle turer står kanskje mest sentralt i vårt friluftsliv.

Vi er også glad i overnattingsturer, og da bruker vi gjerne DNT, Statskog og NJFF sine hytter og buer. Er man medlem i disse tre foreningene har man tilgang til hyttene deres over hele landet. Vi overnatter også i telt eller hengekøyer. Og lavvoen er nå bytta ut med et lagstelt som brukes til lengre vinterturer.

4.Sosiale medier:
Turfamilien 69° nord er mye i sosiale medier, som kan mislede leserne til å tru at vi er en supersprek og energisk familie som har masse overskudd og konstant er på tur. Vi får ofte hører "dere er så flinke å dra på tur" eller "skulle ønske vi var like flink å dra på tur".
Dette er helt feil. Vi er en vanlig, gjennomsnittlig familie med samme overskudd og energi som gjennomsnittet. Vi er ikke "flinke" å dra på tur. Vi bare gjør det vi liker og som interesserer oss. Bildet av oss ser bare annerledes ut fordi vi legger ut så mye om turene vår i sosiale medier.
Når ting ikke går som planlagt og ting skjærer seg for oss på turene våre, blogger jeg om det også, fordi det er viktig for oss og ikke fremstå som glansbilder. Det siste jeg vil med en slik blogg er å framstå som noe vi ikke er. Mange av oss måler og sammenligner oss med hverandre på nett, og det ønsker jeg ikke å være en del av med denne bloggen.
I ny og ned lager jeg blogginnlegg som er rettet mot akkurat dette temaet, som f.eks.
---> dette innlegget, skrevet for ca 1 år siden <---
En annen ting som er viktig å nevne ofte nok, er at vi er ikke akkurat sertifiserte friluftsguider. Det som står skrevet i bloggen vår er ingen lov. Vi ønsker å dele, inspirere og motivere, men det er så viktig at ingen bruker vår eller andre turblogger som en faktabassert side, hvis man er fersk i gamet. Dette gjelder alle temaer, som kosthold, trening, mat- og søvnrutiner for babyer/barn, sykdom etc. Det er mange aktører der ute på nettet, og skal man søke fakta så oppsøk nettsteder som drives av sertifiserte fagpersoner.
Aldri gjør noe du ikke har tilstrekkelig med kunnskap og erfaring rundt. Føl deg 100% trygg før du f.eks. legger ut på vinterteltturer med små barn e.l.

En annet tema som er viktig for oss under kategorien "sosiale medier" er hvordan barna skjermes.

Vi legger ut ganske mye bilder og historier fra livet vår, men likevel skjermer jeg dem på en måte som kanskje ikke vises så gått utad.

Jeg legger sjeldent ut bilder hvor noen av barnas ansikter kommer tydelig fram, eller deres personalia som navn og fødselsdatoer.  Dette gjør jeg ikke med noen barn under 12 år.

Facebook og andre sosiale medier har en aldersgrense på 12 år. Men mest av alt vil jeg likevel skåne dem så best jeg kan i all eksponeringen jeg allerede gjør. Tanken er at hvis noen googler navnet deres, skal det ikke komme opp uante mengder med bilder og informasjon. De skal også kunne gå inn i ungdomsårene i trygghet om at det ikke ligger en hel haug med tydelig igjenkjennbare bilder av de på nett, med navn og fødselsdato.

Dette er ikke lett med den verden vi lever i nå, når de fleste foreldre gjerne vil vise fram alt barna og vennene deres rundt, gjør. Jeg har havnet i mange kinkige situasjoner pga av dette temaet. Bilder legges ut i alle forum, og i de aller fleste tilfeller er det helt uskyldig.

Med 3 barn, er man involvert i mange nettforum, som oftest lukkede grupper på facebook. Det er egne grupper for foreldrene til barna i en gitt bhg, for foreldrene til barna på en gitt skole, foreldrene til barna i en gitt idrettsklubb, for de på samme barselgrupper etc.

Selv har jeg ikke et behov for å få dokumentert hvert et sekund av bhg- eller skole hverdagen til barna mine, eller vite hva som skjer hvert sekund på turene som blir arrangert av idrettsklubben. Verdien av å snakke med barna om dagen er så mye større enn å se bilder. Og når eldstekaren kommer hjem fra turneringer og cupper ligger det mye mer verdi i snakke om hvordan turen har vært kontra at jeg allerede har sett alle høydepunktene lenge før han kom hjem. Bildene kan jo gjerne deles privat etterpå. Slikke grupper på nett er som oftest ment for å dele info med hverandre og danne bekjentskap mellom foreldrene. Men de blir ofte brukt til bildedeling av hverandres barn også. Greit nok det, hvis det tilhører sjeldenheten og bildene er tatt av situasjoner og ikke er nærbilder av enkeltbarn.

Som nettvett.no, dubestemmer.no og mange andre seriøse nettsider om nettvett presiserer, så skal man ikke ukritisk dele bilder, selv i lukka forum. De nevner også dette med "vårrengjøring", spesielt på lukka grupper. Vårrengjøring handler om å gå gjennom bildene dine på private medier og i alle lukkede forum 1 gang i året å slette unna gamle bilder. Hvis man ikke gjør det så har man ingen kontroll lenger. Du forlater kanskje noen grupper selv etterhvert da de ikke angår deg lenger, men bildene av ungene dine er der fremdeles. Lukka grupper har også ofte personer som en gang hadde tilknytning men ikke har det lenger, og admin i gruppa vet heller ikke bestandig om personer som søker tilgang til gruppene er de, de gir seg ut for å være. Med andre ord får ofte mange av disse gruppene som er ment for et spesifikt publikum også mange andre medlemmer.

Vi deler alle, allerede bilder av barna våre på alle våre private sosiale medier, i tillegg deles det bilder i alle gruppene alle barna våre har tilknytning til. Har du kontroll på hva som ligger der ute av dine barn? Man skal ikke gå rundt å være paranoid og tenke at bildene eller annen personalia som legges ut av barna dine til enhver tid kan bli misbrukt. Men hva svarer du når barnet ditt på 16 år, spør om det ligger mange bilder av hen på nett? Hva gjør du med 16 år med uhemmet bildedeling, når 16 åringen krever at ALT skal slettes? Vet du hvor du skal begynne? I gruppene fra barnehagen som du ikke er medlem i lenger og som du ikke husker navnet på? I gruppene fra speideren, som han sluttet på for 8 år siden?

Vi tåler at et og annet bilde av barna våre havner på nett. Vi har ingenting i mot at det kommer bilder av de i avisen. Vi bare prøver å ha litt kontroll.

I fotografenes verden er det noe som kalles "situasjonsbilder" og noe som kalles "portrettbilder".

Portrettbilder har som hensikt å vise mennesket i bildet, mens situasjonsbilder har som hensikt å vise situasjonen, uavhengig om det er mennesker på bildet. Vi fokuserer mest på at de bildene som kommer på nett fra oss, er situasjonsbilder, og vil barna at de skal slettes vet jeg i det minste hvor jeg skal begynne😊

Men selv ikke jeg kan love barna mine at det ikke ligger uønskelige bilder av dem på nettet, det kan være vanskelig i dagens samfunn, men de evt uønskelige bildene som er der ute, er iallefall ikke i flertall.

5.Barn på tur:

Konseptet med bloggen følger den livssituasjonen vi er i til enhver tid. Og nå handler den naturlig nok, mest om "barn på tur".

Turene våre tilrettelegges og endres etter barnas alder.

Vi har stort fokus på balansegang i måloppnåelse. Det er fint å lære barna å sette mål og at måloppnåelse gir mestringsfølelse, men det er vel så viktig at de alltid er trygg på målet ikke er det viktigste. De skal aldri på noe som helst føle skam over at en fjelltopp eller et annet mål ikke ble nådd. Vi har alltid stor fleksibilitet på turene våre og en plan B, C.... Å😉

En tur skal ikke være en prestasjon men en glede!

Det er ikke om å gjøre å ta selfier på toppen eller vise hvor langt de minste barna klarer å gå selv. 

Med barn på tur, hører det med en god del planlegging, iallefall på lange og/eller krevende turer.

Har man planlagt godt er man bedre rustet for en god opplevelse. Etter en god del erfaring blir man også forberedt på de fleste scenarioer.

Jo mindre barna er, jo mer planlegging kreves det som oftest, men turer kan også være spontane og meningsløse, i sær om de er nærliggende og enkle.

Når det gjelder utstyr, så blir det naturlig nok litt mer så lenge barna er små. Men pass deg for reklamens påvirkningskraft. Materialisme er dessverre et faktum i dagens samfunn og man blir fort lurt til å tru at man trenger mer utstyr enn det man egentlig behøver.

Finn ut hva som virkelig trengs og ha faste esker og plasser for utstyret ditt. Da har du oversikt over hva du har samt at det er enkelt å finne fram. Faste pakklister for ulike type turer og årstider er også lurt.

Utstyret som kreves på tur er så avhengig av hvordan type turer man drar på og alderen på de ulike barna.

Alder er ingen hindringer for å dra på tur med barn. Her er det erfaring og kunnskap som gjelder.

Når vi er på tur, er det fri utfoldelse som gjelder. Ikke vær redd for at barnet ditt er høyt oppe i en buske, sitter i søledam og blir gjennomvåt, smaker på blader og bær... eller blir skitten😉 Tenk deg om før du korrigerer eller hindrer barnet ditt. Hva er egentlig det verste som kan skje? Er denne situasjonen potensielt farlig? Gjør det noe om barnet blir våt (her må man ta hensyn til tempraturen ute)? Klær kan vaskes, ikke mas på dem at de skal være forsiktig med tøyet sitt.

Friluftslivet har blitt en trend på godt og vondt.

På godt: flere kommer seg ut og liker det. De utvikler turene til neste nivå i en fornuftig takt med tillegnet kunnskap og erfaring.

På vondt: alle og enhver er ute i marka, og mange vet ikke hva de holder på med, de bare gjør det de har lest på en blogg😜. Barna nektes ALT fordi man ikke vet hva som kan smakes på, fordi man ikke vet om myrene er trygge å vandre i, eller fordi man ikke vet hva man skal gjøre om barna blir våte, kalde eller skadet. Folk blir hentet ned fra fjellet av redningsetater og etterlater seg søppel og andre unødvendige spor i naturen. Alt for å følge trenden/presset samt å legge ut bilder for alle andre.

Gjør deg opp erfaring og ordentlig kunnskap. Dra på tur for deg selv og for barna. Og ikke gjør det hvis du ikke liker det, det er helt greit. Alle må ikke like det samme😊

6.Hva gir friulftlivet til barna våre:

Barna lærer om viktige fenomener som årstider, vær, plantearter, dyrearter og ulike topografier/naturens elementer når de er ute. Det er store forskjeller i begrepsinnlæringen og tilegning av ny kunnskap når man har konkreter foran seg kontra og bare lese om ovennevnte temaer i bøker.

F.eks. vil et barn som har luktet, smakt, sett og følt en appelsin kunne mye mer om appelsinen og forklare dens egenskaper på et mye høyere nivå enn et barn som bare har lest eller blitt fortalt om en appelsin. Det kalles førstehåndserfaringer, som bl.a. er med å fremme lese- og skriveferdigheter.

Barna lærer også om hvordan naturen kan brukes som en viktig ressurs. Hva de kan høste av naturen, hvilke dyr, fugler og fisker man kan spise og etiske normer rundt jakt og fiske. De lærer om vind- og vannkraft og at man kan hente alt fra tømmer til medisiner fra naturen.

Det ligger også mye selvstendighetstrening i friluftsliv hvis foreldrene legger opp til det. F.eks. pakke å bære eget utstyr. Hjelpe til med pakking og bæring av felles utstyr. Være behjelpelig med å rigge opp/ned telt eller sette det opp selv. Lage bål samt håndtere redskaper som kniv, sag og øks. 

Få lov å gå fremst å føre vei. Lære om å aldri gå ut av stien og evt følge merkingene. Hvordan håndtere diverse uheldige situasjoner som å gå seg bort, bli værfast eller andre ulykker.

På et eller annet tidspunkt vil alle barn bli tatt med på turer, i bhg, skole, militæret etc. Om noe skulle skje er det trygt å vite at barna har en viss kunnskap med seg i ryggsekken.

Naturen er også en fin arena for begrepslæring og språkstimulering. Det er så mye å undre seg over å sette ord på rundt dem hele tiden. Som nevnt litt lenger opp, får barna så mange flotte konkreter/førstehånderfaringer å forholde seg til, som man igjen kan hjelpe dem å kategorisere i under- og overordnede begreper. Man utvider enkle begreper ved å være nært barna å sette ord på det som er rundt de og snakke videre rundt det.

Friluftslivet gir også barna våre mye stimuli av sansene våre. Det er ikke mange arenaer som har den unike egenskapen hvor alle 7 sansene våres til en hver tid blir stimulert, som i naturen. Naturen er en ren, stor sansemotorisk fornøyelsespark. Området om sansene våre, opptok meg mye i min barnehagelærerutdanning, som jeg igjen ble påmint om nå under årets foreldremøte til de minste barna våres, Idretts- og friluftsbarnehage. 

I naturen bruker vi i høyeste grad den visuelle sansen (se). 

Vi bruker også luktesansen mye. Vi kan lukte forskjellen på havet når vi er i fjæra og på vann når vi er på fjellet, vi kan lukte alle de ulike plantene og til og med årstider lukter forskjellig. 

Den auditive sansen (å høre), kommer også til sin rett i naturen, når vi hører ulikt vær, dyrelyder, bekken som sildrer eller elven som fosser. Vi hører forskjellen i lyden på når vi trør på kram- og løs snø.

Naturen har også mange smaker som stimulerer smakssansene våre. De minste barna smaker på ALT😆 Men også eldre barn og voksne smaker på bær, sopp og andre diverse planter. Vi smaker på fjellvann og snø og vi smaker på insekter som trenger seg inn i munnen når vi jogger med munnen åpen😅

Den kinestetiske sansen (muskel- og bevegelses sansen) stimuleres og utfordres enten du vil eller ikke når du går i naturen. Ved å gå/springe/utfolde seg i ulendt terreng på ulike nivåer, sender man signaler til hjernen om hvordan den skal oppfatte de ulike kroppsdelens stilling og bevegelse. 

Som barnehageansatt ser jeg store forskjeller på barn som har gått mye og lite i ulendte terreng. Barn som ikke er like vant med ulendt terreng snubler og faller oftere, og bruker lenger tid på å beherske ulike teknikker i terrenget. Hver gang et barn beveger seg i ulendt terreng lagres koordinasjoner i lillehjernen, som sender ut signaler til kroppsdelene, om f.eks. hvor høyt foten må løftes for å gå over en stor rot på stien, hvor mye du må lene bak kroppen og legge demper på knærne i nedover bakker og hvor mye du må bøye kroppen for og ikke knalle hodet i greinen som er foran deg.

Hvis barnet får lov å utfolde seg maksimalt i naturen, stimuleres også den vestibulære sansen (balanse sansen). Balanseorganet ligger i det indre øret vårt og forteller oss om likevekten vår, hodets stilling og synet. Barn snurrer rundt og rundt uten og bli svimmel og synet er ofte i takt når de stopper. Når de stuper kråke og slår hjul bortover sletter eller ruller som tømmerstokker nedover bakker, reiser de seg opp å fortsetter som ingenting. De henger opp ned i busker, og balanseorganet forteller hjernen og synet at de nå ser verden opp ned. Et barn med et godt trent balanseorgan, opplever sjeldent kvalme, uklart syn eller andre forvirringer i stillingsforandringene sine.

Til sist har vi den taktile sansen (følelse sansen). Barn føler på ulike overflater med hendene sine, de føler forskjell på stein, mose, trestammer etc. De føler forskjell på havet om sommeren og vinteren. De føler på varme sandstrender og kalde snødekte sletter. I naturen er det mye som kan føles på og som igjen er med å støtte opp under begrepsinnlæring. Faktisk er en god stimuli av alle 7 sansen våre også med på å fremme skrive- og leseferdigheter. Og hvilken annen arena enn naturen får man så god stimuli av absolutt alle 7 sanser? 

Vi føler også at friluftslivet gir oss og barna bedre kvalitet i samspillet. Vi kommer oss bort fra alle skjermer, husarbeid, rutiner og andre gjøremål som opptar oss fra å være sammen. Og når man er en familie på 5 så blir det mye støy når alle sammen er hjemme på samme tidspunkt. Det er en befrielse å komme seg ut. Vi ser hverandre og hører hverandre på en helt annen måte. På en bedre måte. Dialogen blir bedre og det er mye mer rom for skape fine minner sammen. Barna få utfordret seg mer når vi er ute sammen og opplever foreldre som har tid til å støtte å anerkjenne. 

Til slutt vil jeg også si at friluftslivet gir barna våre, mye læring, sunn livsstil, energi og en god startpakke til en sterk kropp. Ikke sterk kropp som i muskler og fasade, men en sunn kropp som skal klare enkle hverdagslige utfordringer uten at man blir sliten. En kropp som fint skal klare å bære bæreposer hjem fra butikken, en kropp som fint skal klare å ta alle trappene i en bygning uten heis, en kropp som fint skal klare alle turene med skolen og bhg, en kropp som fint skal klare å hjelpe foreldrene med vårdugnaden og dekkskifte på bilen uten å bli tungpustet eller frastøtt av tanken. 

Hvor lenge dette vil vare vet vi ikke, men vi håper å holde interessen deres ved like så lenge som mulig. Og om man "mister" barna til venner og andre aktiviteter i tenårene, føler jeg at det som var den største delen av livet og identiteten deres som barn vil gjenopptas når tenåringskrisen er over. 

Ja, dette var foredraget mitt om oss, hvordan vi utnytter friluftslivet, tankene våre rundt det vi gjør og hva vi føler vi vinner på det. Det er selvsagt mer detaljert nå når det kom i skriftlig form, og tid og rom rundt digresjoner er større😉

Flinke Hanne Markussen som er en av de mange flotte i staben til Kvæfjord Frivilligsentarl, startet med en fin presentasjon for kvelden og skapte en fin stund for spm og dialog etter endt foredrag.

Hun avsluttet kvelden med en rørende takketale og overrakte den fineste takkegave. Jeg er ydmykt og takknemlig. Se den flotte gaven lenger ned👇

Takk for den flotte takkegaven😍

Jeg drikker ikke kaffe selv, men er ofte på tur med andre som gjør det. Hva er vel finere enn å overakse familie eller venner med å dra denne flotte kaffen opp av sekken.

Også den sjokoladen da, den er så flott at jeg aldri kan spise den, selvom jeg ELSKER sjokolade😆💖