Friluftslivet - bare en trend og bilder?

Jeg er ikke vokst opp i et friluftsprega hjem. Men vi var på litt turer og jeg husker det som verken negativt eller positivt. Det var bare en familieaktivitet. Men jeg er jo vokst opp i den generasjonen som stortsett bare var ute dagen lang, samt at handball var en stor del av mitt og familiens liv. Jeg husker også at alle sommerferiene i Alta ofte bestod av lek på gårdene, rundt lakseelvene og hytta til besteforeldrene mine som lå et steinkast unna Altaleva. Jeg skjønte tidlig at laksefiske var noe av det viktigste i onklene mine sitt liv. 

Som tenåring, allerede fra 11-12 års alderen, mislikte jeg sterkt å være med på noe som helst som var arrangert av foreldrene mine, om det var turer i skog og mark, ferier, musum etc. Ville bare "henge" med vennene mine. Det var vel bare et tenårings prinsipp, som sikkert mange kan kjenne seg igjen i.

Fra 14års alderen ble jeg snowboard interessert og mer glad i være ute i natuen igjen. Det var ikke like "ille" å bli med foreldrene mine på turer heller så lenge det var tilrettelagt for at jeg kunne kjøre snowboard. Jeg husker godt de mange turene til "pensjonistgropa" på Aunfjellet om vinterene, og jeg og brødrene mine som grynnet oss til toppen av Aunfjellet gjentatte ganger, med brettet på ryggen for å kjøre brett ned igjen. Etterhvert som jeg ble eldre var det fint å være med familien på turer av og til.

21 år gammel, i 2007, fikk jeg mitt første barn og da begynte friluftslivet virkelig å interessere meg. Fikk et behov for å ta med guttungen ut og han var på sin første pulktur 9mnd gammel. Turene var enkle, korte og innenfor det mestrings- og kunnskapsnivå, jeg hadde angående friluftsliv den gang.

I 2010/2011 ble jeg mer og mer interessert i friluftsliv og utvidet horisonten, bl.a. ble toppturer i fjellet en favoritt. Mens i 2012 da jeg møtte min bedre halvdel åpnet det seg helt ny verden for meg når det gjelder friluftsliv. Han tok meg med over land og strand og nå likte jeg ALT som friluftslivet hadde å by på. Fisketurer, teltturer, skigåing og lange vandringer i fjell, skog og mark. 

Han kan man trygt si er vokst opp med friluftsliv. Han er min bauta og hovedgrunnen til alt jeg vet om natur og friluftsliv i dag.

En slektning sa til meg en gang: "Det er rart hva kjærligheten gjør med en". Jeg tenkte lenge på den. Er dette bare for kjærligheten? Nei! Dette var min helt egne genuine interesse. Jeg hadde bare ingen med tilstrekkelig erfaring og kunnskap rundt meg, som kunne vekke den til liv.

2013 ble mitt store friluftsår. Kort tid etterpå merket jeg at flere og flere begynte å utnytte seg av friluftslivet og i de påfølgende årene ble friluftsliv nærmest alles interesseområde.

I dag undrer jeg: er friluftsliv, folk flest sin interesse eller er det for mange bare et trend- og bilde jag?

Det er så mange bloggere og instagrammere som fronter friluftslivet, som gjør det enkelt for alle og enhver å fange opp tips til å komme seg ut. Men liker alle og enhver egentlig friluftslivet de bedriver?

Tonje Blomseth  skrev nylig et innlegg: "Et oppgjør med friluftsbransjen", som bare var så utrulig godt skrevet. Hun tar bl.a. opp temaer som:

1. Et sminket friluftsliv
2. Kredibilitet hos merkevare og profiler
3. Selvpromotering på høyt og syltynt nivå

Nrk Finnmark valgte å henge seg opp i kun nr.1 👆 av hele det innholdrike blogginnlegget til Blomseth og lagde denne artikkelen: Friluftslivet har blitt mer fjollete og oppdollet etterfulgt av en ny artikkel med et motsvar til Blomseth, hvor de har intervjuet 2 store instagrammere som nettopp liker å fronte den mer "glamorøse" delen av friluftslivet i profilene sine: "Det må jo være lov å se bra ut når du går på tur"

Det er veldig flott at NRK fronter disse temaene.

Jeg ser det jeg også. Jenter som står i undertøyet med hagla i hånda og byttet i fotenden, hvor hovedfokuset er personen på bildet. Jenter som redigerer og endrer på utseende, og som uten unntak legger ut bilder med høy perfeksjon. Bilder som har mer fokus på personen enn situasjonen. Bilder som framstår sexualisert og tilgjort, i en setting hvor det er unaturlig å være sexy. Friluftsliv og sexyness hører ikke sammen.

Men er det så farlig da? Kan ikke alle gjøre som de vil? Har det noe å si?

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og Folkehelseminister Åse Michaelsen inviterte i juni profilerte blogger og såkalte influencere til samtale om kroppspress. Det viser seg bl.a. at 9 av 10 jenter på 16 vil endre på kroppen sin. Så ja, det har noe å si hvordan man framstår. I sær når du har en offentlig profil med masse følgere. Dagens samfunn er så preget av press og forventninger fra alle kanter, og er du en offentlig profil som har mange følgere, så bør man faktisk tenke på holdningene man videreformidler kontra hvor mange likes man håver inn. Hvilke holdninger vil vi ha til friluftslivet?
Skal folk føle at de må ta på seg det peneste og dyreste tøyet samt sminke seg litt ekstra før de går på tur?
Alle må få gjøre det de trives best med, også de profilerte bloggerne/instagrammerne, men de må ta høyde for at de har mange lesere, og ofte lettpåvirkelige unge mennesker. For all del, jeg er defintivt ikke guds gave til bloggverden, og har ingen tanker om å entre den med storm eller masse moralprekener. Ingen er perfekte og alle gjør tidvis ukloke valg, men vær det bevisst og korriger gjerne, «ingen skam å snu». Det er stor forskjell på å gjøre feil av og til, kontra det man aktivt utfører. 
Det er også stor forskjell på og ha et og annet tilgjort bilde på bloggen/instagrammen sin kontra det at hvert eneste bilde skal bare vise det "perfekte".

Selv har jeg bare en bitteliten blogg med få følgere. På det meste har jeg 3000 lesere. Men jeg vil heller ha de 3000 leserne enn en stor mengde følgere som er "kjøpt og betalt" og som legger inn falske kommentarer og likes. Jeg trives i grunn der jeg er nå og vet ikke om jeg hadde taklet og bli like stor som de største bloggerne. Det er en tanke som slår meg av og til og jeg har mange ambivalente følelser rundt det.
Jeg kunne sikkert ha gjort mye annerledes for å få flere følgere, men det skal aldri gå på bekostning av at jeg vil drive en pålitelig og ekte blogg. Det siste jeg vil, er å fremstå som noe vi ikke er. Jeg er bånn ærlig i innleggene mine og de som leser alle innleggene mine ser nok det. De som bare leser overskriftene mine og et og annet innlegg i ny og ne er jeg redd for at får et annet inntrykk av bloggen vår. Til tross for mange positive tilbakemld får jeg av og til høre: "Teltturene ser jo bare bra ut på bilder", "Dere er jo bare god å ta bilder" o.l. Slike kommentarer er gull verdt, det sier noe om at jeg må være enda mer ærlig og presis på bloggen vår.

Så hvordan driver vi vår blogg da?
Det er mor i Turfamilien (jeg) som tar de fleste bildene og som konsekvent skriver innleggene. Men vi snakker ofte sammen om hvordan bloggen skal fremstå og at den skal gjenspeile oss uten overdrivelser. Jeg bruker far i huset som god støtte når jeg skal skrive om regler rundt jakt og fiske, geografi og beskrivelser av spesifikt turutstyr. Også bruker jeg  min egen mamma, når jeg skriver innlegg som går på etikk, moral, holdninger og verdier, slik som dette. Men jeg bruker ofte "vi" i tekstene mine da bloggen handler om oss. En Turfamilie bestående av mor, far og 3 sønner.

Vi har mest fokus på at bildene skal vise situasjonen og det vi gjør. Vi har også bilder som viser turutstyr og klær, med hensikt om å komme med tips. Vi vil ikke ha så mye fokus på oss som personer og det er veldig lite ansiktsbilder, navn og annen personalia som kommer fram i bloggen. 
Når jeg redigerer bildene er det ikke gjennom mobilfilter som skal skjule sannheten, men via profesjonelle redigeringsprogram som skal fremheve sannheten.

Hadde jeg ikke blogget hadde jeg nok likevel vært en hobbyfotograf. Fotografering og etterarbeid er for meg som å jobbe med et kunstverk, hvor det viktigste er at bilde skal være naturlig og ekte. Og det skal også vi i vår familie være. Nå er riktig nok jeg den eneste jenta i vår familie på 5, men likevel ingen oppdollet sminkedukke. Jeg bruker minimalt med sminke i utgangspunktet, men fjerner den heller ikke før jeg drar på tur, jeg putter iallefall ikke på mer. Jeg er heller ikke den som tar på meg mer klær hvis vi tar et familiebilde på stranden. Bildene og blogginnleggene våre følger sesongen. Om vinteren er det masse snøbilder og oss i vinterklær, mens om sommeren er det strand- og badebilder og oss i badetøy. Det skal jo heller ikke være slik at bare fordi man er jente, så må man forlate området eller kle på seg mer klær når det skal tas badebilder i en setting hvor det er naturlig å være lettkledd, for å ta hensyn til at noen har sexualiserte tanker når de ser på badebildene. Intensjonen vår er jo nettopp å vise ekte bilder og situasjonsbilder, som skal fremme det vi gjør. Målet med hele bloggen er å inspirere og motivere med fokus på situasjoner.

Må også kjapt kommentere de to andre punktene jeg tok ut 👆 som jeg er enig i at er viktig. Som en person med en liten blogg er nettopp disse to punktene veldig aktuell for meg: "Kredibilitet hos merkevare og profiler" og "Selvpromotering på høyt og syltynt nivå". Mange merkevarer og private profiler driver mye falsk promotering. Noen merkevarer velger ambassadører kun på fotograferingsskills og bryr seg ikke om merkevarene deres kun blir profilert i hagen eller på stuegulvet. Hvor troverdig er egentlig det? Produktene bør jo brukes i sitt rette element av profiler som ikke bare later som de er på tur, men som faktisk er det og som vet hva de holder på med. Jeg vil ikke gå i den desperate fella hvor jeg havner på akord med meg selv og janteloven. Man må ikke takke ja til alt for å få flere følgere og likes. Mange private profiler kjøper seg til og med likes og kommentarer. Det viste ikke jeg at man kunne gjøre en gang og jeg kjenner at jeg blir helt matt av det. Føler jeg ikke har en sjanse i dagens marked med så mye falske og uekte profiler rundt meg.

Jeg vil avslutte med noe som ikke Blomseth nevnte i bloggen sin, men som er en viktig underkategori i alt dette. 

Når friluftslivet bare blir en trend og bilder for noen, kan man argumentere for at det får jo faktisk folk ut. Ja det gjør jo det.... på godt og ondt. Når jeg startet å utforske friluftlivet tok jeg det steg for steg, innenfor mitt kunnskapsnivå. Hvis man skal gi friluftskunnskapen en nivåskala fra 1-10, starer mange i dag rett på nivå 8. De aner ikke hva de holder på med, og det må faktisk stå vakter ved Trolltunga pga livsfarlige situasjoner. Folk må reddes og hentes ned fra fjell pga lite kompetanse, som f.eks. redningsaksjonene fra Besseggen. Det er forsøpling i naturen, friske trær kuttes ned som bålved og folk tenner bål overalt uten å gidde å prøve å finne en plass det er laget bål fra før. Populære fjell blir nedslitt som f.eks. Segla og folk aner ikke hva som er råtten fjell og ikke. De bare setter seg ukritisk helt ut på tuppen for å ta det perfekte bilde, uviten om at det var flaks at det gikk bra denne gangen. Folk forårsaker snøskred som går utover andre enn dem selv, fordi skredet ble utløst timer eller dagen etterpå. Og jeg gidder ikke engang snakke om alt som har skjedd i Lofoten i det siste. Jeg har faktisk reservert meg fra populære områder i høysesong, da jeg nekter å være med på denne galskapen. 

Ikke driv på med friluftsliv hvis du egentlig ikke liker det. Som Tonje Blomseth sier: "Følg drømmen - ikke strømmen".

Og hvis du er oppriktig nysgjerrig på friluftsliv, så bygg deg opp erfaring, ordentlige fakta og kunnskap og utforsk i et fornuftig tempo. Bruk frilufts- blogger og instagramkontoer som inspirasjon kontra faktabasert kunnskap. 

Til slutt vil jeg legge ved denne linken fra Norsk friluftsliv: Nå er det bevist: Naturene kurerer stress. Jeg har stor trua på friluftslivet gir redusert stressnivå når det er ektefølt. Hvis friluftsliv blir et jag om å vise fram de mest perfekte bildene og at man må gå med kameraet konstant i hånden for å dokumentere hvert et skritt man tar, trur jeg mange folk kan oppleve det motsatte, nemlig at det blir en stresset og uekte hobby. 

Takk til min mor som kom med innspill til dette blogginnlegget🙏