Når man trur at enkle og korte turer skal være problemfrie

På søndagen oppsøkte vi vinterland. Vi kjørte opp til Aunfjellet og parkerte ved det siste vannet på høyresiden av bilveien, rett før veien fører ned igjen fra fjellet.

Aunfjellet har mye vakkert å by på, men dette området her, er en klar favoritt. 

Vi fulgte stien som går opp til Litjehornet og stoppet ved første utkikkspost, hvor det er tilrettelagt med bålplass. Denne plassen har en perfekt gåavstand for små føtter.

Turstien starter rett ved vannet. 3-åringen syntes at snø på bakken og is på vannet var veldig spennende. Han gleder seg til vinteren og alt denne årstiden har å by på.

3-åringen har hatt helt turdilla i det siste. Etterspør tur, især fjellturer, støtt og stadig, men han går ikke mange meterne før han begynner å kommentere at han er sliten😆 Så da må vi som foreldre være kreative og motiverende for at han skal synes det er greit å vandre i ulendt terreng samt øke forståelsen for at man må faktisk gå litt hvis man skal komme seg til en bestemt plass.

3-åringen hadde som alltid, sekken full av leker. En god trening på å vandre med oppakning er å la barna få fylle sekken med akkurat det de vil. Denne gangen hadde han stappet den så full, og den ble så tung at vi måtte ta sekken for han halvveis i turen. Det er jo også en viktig erfaring, som vil føre til at han må tenke seg om neste gang han pakker.

Denne gangen lagde vi grønnsakssuppe til middag.

Vi hadde med sveler og brunost vi skulle varme på stekepanne til dessert, men måtte avbryte turen pga en illsint 1-åring. Av en eller annen grunn var alt feil for han på denne turen. Vi sjekket stadig vekk om han var varm nok på hender, føtter og kropp. Han fikk rikelig med mat, drikke, oppmerksomhet og kos, men ingenting nyttet. Han hadde sovet en lang formiddagslur rett før vi dro og var veldig fornøyd i bæremeisen hele veien opp. Noen ganger er det ikke primærbehovene det står på, med så små barn. Når vi ikke klarte å gjøre turen til en god opplevelse for han, fant vi ut at vi bare fikk pakke sammen å dra hjem igjen. Det er viktig at barn aldri kjenner på at de ødelegger en tur eller føler at foreldrene blir oppgitt av å måtte avbryte. Fjellvettregel nr.8: "Vend i tide, det er ingen skam å snu". Viste du forresten at fjellvettreglene ble oppdatert for første gang på 60 år, i fjor: www.norskfriluftsliv.no. Det viste ikke jeg🙈😆

Vi konkluderte med at han kanskje var utilpass, med tykkere bekledning og votter. Han fikk ikke samme bevegelsesfrihet i kropp og hender som han er vant med, så dette skal bli en fin vinter😆

Klærne jeg og barna har på oss her er fra Skogstad Kanebogen.

Parkdressen minstemann har på seg er en genial helårsdress med avtakbart innerfôr. Etter å ha prøvd den en stund, har vi konkludert med at den er veldig slitesterk og at den lever godt opp til forventningene ang vannmillimetersøylen. 

Et plagg bør ha over 15 000 mm vannsøyle for og regnes som vannTETT, alt under regnes som vannAVISSENDE. Denne dressen har 8000 mm vannsøyle og funker svært godt på snø og i ruskevær.

De fleste klærne til barn hos Skogstad Kanebogen har har en vannmillimetersøyle på maks 8000. Til høljregn bruker vi oljeklær på barna.

Til oss voksne krever vi høyere vannmillimetersøyle i ekstremvær, da oljeklær ikke puster like godt som skallklær.

Jakken jeg har på meg er en teknisk vattert jakke i 2-lags materiale. Den har 8000 mm vannsøyle og passer perfekt i nesten all slags vær unntatt ekstremvær/høljregn.

Side den er vattert er den selvsagt for varm på sommeren, men kan brukes alle de andre årstidene ved å regulere hva man har under. Det er ikke en jakke jeg ville vandret med på lange og krevende turer, for da blir den for varm. Til høy aktivitet kler jeg meg lett, så har jeg varmere klær i sekken til å ta på når vi skal være i ro.

Et annet pluss med denne jakken er at den er så fin, nesten som en kåpe, at den kan brukes til hverdags også.

Både jeg og 3-åringen har på oss tynne ufôrete turbukser.

Begge buksene er small modell og har god stretch. De har har borrelås stramming i livet og i enden av buksebenene. Dette er turbukser som passer perfekt vår, sommer og høst, så jeg ble imponerte over at de funket godt i snødekt terreng også. 3-åringen utfoldet seg masse i snøen, uten at buksen ble våt igjennom. Likevel er ikke dette bukser vi vil bruke gjennom vinteren, unntatt ved høy aktivitet, som f.eks. skigåing, og da vil vi ha tykkere bukser å trekke over hvis vi skal være i ro (eks: matpauser o.l) underveis i turen. 

Jeg er veldig fornøyd med denne type bukse. Den er behagelig på og har så fin passform.

Og sjekk fargene på sesongens klær fra Skogstad da. Herlige mint og petrol nyanser. Mine favorittfarger😍

Jakken 3-åringen har på seg er en vattert jakke som passer fint som både ytterjakke og mellomlagsjakke.

Les om alle produktene på https://www.skogstadsport.no/ eller se og prøv hos Skogstad Kanebogen på Kanebogensenteret.