Det var ikke bare fryd og gammen på 71° nord turen vår. Jeg oppførte meg som en sutre unge:p

Fra Tipptoppturen 2016: 

Når vi våknet opp i fjæra etter først natt på tipptoppturen, ble vi etter frokost fraktet videre i biler. Vi viste ikke hvor vi skulle, eller hva som ventet oss. Etter en stund kom vi fram til en nydelig lodge, Romsdal lodge. 

Der ble vi møtt av Tom Stiansen (programleder i 71° nord) som informerte oss om turen vi skulle på.

Kunne jo tatt ut snusen jeg da :p

Vi fikk beskjed om å pakke om sekkene å gjøre oss klar til en topptur på randoneeski.
Vi måtte pakke for en dagstur, samt belage oss på å bestige en topp som var 1276 moh.

Guidene vi møtte som skulle ta oss opp var utrulige dyktige. En av de tre guidene var anerkjente Bjørn Kruse, som også er eier av lodgen (les om han og lodgen hans lenger ned i bloggen). De gutta der hadde så mye kunnskap og engasjement for det de drev med. Jeg følte meg 100% trygg.

Bjørn Kruse.

De tre guidene.

Romsdal Lodge er en liten idyllisk plass som drives av et koselig ektepar Ida Siem og Bjørn Kruse.

"Ida er født og oppvokst i Romsdalen. Hun har bachelor i friluftliv med fordypning i klatring og alpin ferdsel. Nå skriver hun på sin master i tematikken skred og læring, og jobber ellers med friluftsaktiviteter, kursing og guiding i fjellet.
Bjørn er fra Sverige, men fant tidlig ut at Norge har finere fjell og har bodd her i mange år. Han jobber fulltid med kursing og guiding til fjells, og er under utdanning for å bli sertifisert tindevegleder. Bjørn har gitt ut guidebøkene «Iceclimbing in Hemsedal» og «Toppturguide til Hemsedal».

Lodgen er plassert ved foten av kjente fjell i Isfjorden i Romsdalen, og er et glimrende utgangspunkt for mindre grupper som vil ferdes både i snille og ville fjell –sommer som vinter. Lodgen er selvbetjent, men de kan tilby dyktige kokker om man vil ha maten servert. Lokale guider leder deg i all slags terreng til alle årstider. Romsdal Lodge ligger midt i smørøyet med fjella rett utenfor dørstokken. Ut av senga – og rett ut i opplevelsene". 

Kilde: http://www.romsdallodge.com/#.

At kokkene er dyktig, kan vi skrive under på. Også så hysterisk morsom:D Han gjorde måltided til den artigste middagen jeg har opplevd. En ekte komiker.

Ida var selv den som serverte og oppvartet oss utover kvelden, til vi omsider ble etterlatt til oss selv. Kunne absolutt tenkt meg å dra dit igjen. Lodgen kan tilby:

• Familieklatring 
• Skredkurs 
• Toppturkurs 
• Klatrekurs 

"De tar deg med dit du vil! Deres guider har lang erfaring, bred utdanning og inngående lokalkunnskap. De har turforslag i alle kategorier fra vandring til skarpklatring, og vi gjennomfører kurs med variert innhold som spenner fra noen timer til en uke".

Kilde: s.s.

Ingen tvil om at vi var i gode og trygge hender på toppturen. Underveis på turen var guidene helt fantastiske. De oppmuntret, underviste og engasjerte hele veien. Og hadde det ikke vært for Bjørn Kruse himself, hadde jeg gått på beina hele veien ned etter det første henget.

Min helt, hehe;) Når alle de andre suste ned, og jeg bare plagdes og plagdes, sto til slutt Tom-Erik og Bjørn igjen.  Til og med hun som hadde mindre erfaring enn meg, dro fra meg:p

Jeg begynte seriøst å gråte. Men ingen så det heldigvis, for jeg var langt oppi bakken alene. Stakkars Tom-Erik prøvde å oppmuntre og hjelpe meg, men jeg var som en liten sutre unge. Hadde bestemt til slutt for at jeg ikke klarte det. Kom i en ond sirkel, og var bare sur og sint. Blei skikkelig emo-kid oppi fjellskrenten der et lite øyeblikk, eller et veldig laaaangt øyeblikk:p Tok av meg skiene å begynte å gå. Jeg så at Tom-Erik og Bjørn sto å pratet, og prøvde å ta meg sammen når jeg nærmet meg dem. 

Det første Bjørn spurte meg om, var hvor mye jeg veide. Jeg rakk ikke svare før han sa at han kunne ta meg skuldrene ned. Tom-Erik skulle ta skiene og stavene mine.

Jeg brøyt sammen av latter og sa det blei ikke aktuelt. Han virket helt seriøs, men i ettertid har jeg lurt på om han bare prøvde å avlede meg fra den sure tilstanden jeg var i.

Næi det ble ingen horseback riding, men han hadde en plan B. Han sendte Tom-Erik utfor så han kunne få kjøre litt ordentlig, og slippe å være min altfor tålmodige mentor. 

Plan B gikk ut på at vi holdt stavene våres i lag, i vannrett stilling, og kjørte side om side ned det bratteste partiet. Jeg hylte av både skrekk og glede hele veien, for det gikk jo fort, og jeg hadde NULL kontroll, hehe, stakkars mann.

Men.... det var det som skulle til. Jeg fikk feelingen og motivasjonen opp, og følte meg klar for å gjøre et siste forsøk. Og dæken smekksalte trur dere ikke jeg fikk det til. Jubel og glede. Jeg tok til og med igjen tre andre deltakere. Det blei ikke stopp på hylinga, men den hadde en smule mer glede i seg denne gangen. Trur jeg hørtes godt i hele Romsdalsalpene. Nesten helt nede tok Tom-Erik over igjen og Bjørn suste videre. Da vi kom ned, leitet jeg etter Bjørn. Kjente ingen igjen uten skiutstyr over ansiktet, men så en kar jeg dro kjensel på. Husket ikke noen navn heller, og spurte bare: "Va det du som hjalp mæ ned fra fjellet?" Han smilte og sa ja, og jeg bare kastet meg om halsen hans. Klemmen var god og lang, og han klemte godt tilbake, skjønte at jeg satt utrulig stor pris på. Han gjorde jo faktisk nedoverturen min til en positiv hendelse. Takket være han fikk jeg til og med mer smak, jeg som noen timer tidligere satt og bantes i fjellet, og lovde meg selv å aldri stå på randonee ski igjen. 

Mer øving til neste år, hvis jeg klarer å la brettet mitt ligge. Hadde ski bare vært like lett som snowboard.... sier jeg bare.

Må jo også nevne at jeg kalte en av de andre guidene også for "min helt" da den 200grams sjokoladeplaten min datt ut av sekken halveis opp i fjellet, og suste avgårde nedover bakken. Husker ikke navnet hans, men han var ikke sein med å sette utfor og redde sjokoladen min<3 Sjokolade på tur er jo viktig, trossalt;) Han fikk litt ekstra trim da, når han måtte gå hele veien opp igjen. Også fikk han en sjokolade bit:)

Her sto vi og hadde pause da sjokoladen min bestemte seg for å ta en aketur, og mannen i gult reagerte lynkjapt.