Telttur med barn og en "liten" utfordring, haha;)

For en flott plass:D 

Fra lørdag til søndag dro vi på telttur til Rogla. Kjørte med båt. Med oss hadde vi en kompis og datteren hans. Og som vi som ofte gjør tar vi en kompis til Arion. 

Arion er 9 år og Toke er 1 år, så det er ganske stor forskjell mellom guttene våres. 1 åringen tar mye av tiden vår, så det er så flott for 9 åringen å ha en venn med seg. Da leker de og utforsker og styrer seg selv.

Denne teltturen bydde på litt spennende utfordringer for meg og Tom-Erik sin del. Toke som er rettere sagt 1,5 år, er i den fasen at alt som er nytt er veldig spennende, så sovingen gikk ikke helt enkelt;) Jeg kan flire nå, men var ganske fortvilt en stund på lørdagskvelden, hehe.

Når de er babyer sover de overalt, og når de begynner og bli litt større kan man snakke om forventninger, forberede og avtale underveis. Han er mitt i mellom de to fasene og gikk ikke helt med på å sove ute denne gangen.

Jeg snakket om å ikke sette seg så mange mål, samt det og ikke bli skuffet når det ikke går som du hadde tenkt, for to innlegg siden. Veeeel, den fella gikk jeg rett i selv:p

Tom-Erik mente vi skulle legge han i teltet til vanlig tid, mens jeg som er mor og alltid har siste ord, og som alltid trur jeg vet best, insisterte på at det lureste var å legge han i vogna. Han sovnet der til vanlig tid, og jeg hadde som mål å ha voksentid, drikke vin, skravle med mannfolka å nyte midnattssolen og utsikten. Men slik ble det ikke!! Miniputt våknet 20.30, og smokken og stryking i pannen hjalp lite. Jeg vugget vognen i en 1 time mens han bare lå der med vid åpne øyne. Da ga jeg opp, og tok han ut, som vanligvis strider i mot alle prinsipper jeg har. Jeg ble ble mildt sagt bare en smuuuule irritert, mens Toke var strålende fornøyd. Jaja, tenkte jeg, han får være våken litt til, så prøver vi å legge han en gang til...det er fortsat masse tid til vinkos, tenkte jeg;) Jeg la han etterhvert en gang til i vognen, fast bestemt på at det er det beste, men han bare lå og hylflirte, og nå var klokken 22.40. Tilslutt tok Tom-Erik avgjørelsen om å legge seg sammen med han i teltet. Jeg skjønte hva det betydde. Det var seint, og Tom-Erik kom ikke til å komme ut igjen. Kompisen våres var også lagt seg. Så da måtte jeg furte litt, tok vinen med med meg og satte meg ned ved bordet helt alene.

Etterhvert kom jeg på at jeg hadde ikke strøm igjen på hverken kameraet eller mobilen. Så der satt jeg da, og drakk vin og Coca Cola. Etterhvert som jeg satt der og funderte og drakk vin, bestemte jeg meg for å ta meg sammen. Slike ting skjer jo. Det går ikke knirkefritt hver gang. Jeg begynte å nyte utsikten å se på alt rundt meg. Jeg hadde ikke mobilen som kunne distrahere meg eller kameraet som kunne fange de fine øyeblikkene jeg var vitne til. Det var bare meg. Og alt jeg observert lagret jeg i minnebanken i stedet for på et digitalt minnekort.

Jeg så på midnattssolen som blei mindre, fjæra som blei større, bålet som sakte men sikkert døde ut, båttrafikken (mange som har båt i den lille byen vår, tenkte jeg), noen som kjørte med tube 23.30 om natta, nisene som var oppe og trakk luft, blikkstille hav, gåsa som sakte men sikkert vendte tilbake til sitt territorium nå som roen var senke seg, og to måser som parra. 

Det var helt stille. Bare lyden av nisene, svak lyd av båtmotorer, knitring fra bålet, bølgeskvup, Toke som skratta i teltet og Tom-Erik som gjentatte ganger snakket med rolig stemme: "Natta nu", "må sove", fuglekvitter, en intens lyd fra gåsa og en enda mer intens lyd fra de to måsene som parra seg.

Så da bestemte jeg meg for å fokusere på det positive, gjøre meg klar for en ny dag, og gå å legge meg. Skulle bare vente til Toke var sovna;) Det ble stille fra teltet, så jeg våget meg inn. DER kvikna han til. Gliste til meg med forventningsfulle øyner. Jaja bare å stålsette seg å legge seg ned sammen med han. Vi kosa, og han sovna av, med min hånd i sine to små søte hender etter 1/2 times tid, det samme gjorde jeg. 

Slike hendelser må man ikke la sette en stopper for gjentakelse. Man må se på situasjonen, evaluere og tenke, "hva kunne vært annerledes?", "hva gjør vi neste gang"? Kanskje prøve å legge han i teltet med engang;) Noen som har tips? Noen som vet hvordan man kan få det mørkt inni teltet?

Klar for båttur:)

Toke vet alltid hva som skjer når vi kjører mot kaia og tar redningsvesten på. Han blir ærlig talt helt spinnvill. Elsker å kjøre båt, og sier "båt" cirka 1000 ganger før vi kommer ordentlig i gang.

Han kan bli en smule utålmodig hvis det ikke går i hans tempo;)

Store og små barn hjelper til å sette opp telt:)

Bekymringsløse barn, bare koser seg:) 

De små måkker og de større barna ror gummibåt:)

Far og datter spiser lunsj:)

Ekspedisjon. Mye flott å se og ta på:)

Flotte villsauer var en av attraksjonene. De største barna fant et dødt lam de begravde på stranda.

Når man finner døde dyr som tilhører noen, må man alltid melde i fra!

Kvelden meldte sin ankomst og det var taco på menyen:)

En nydelig plass og spise helge tacoen på, i stedet for bestandig i sofaen forran Idol og Senkveld;)

Søndagen var det skyfri himmel:)

Tenk å stå opp av teltet å våkne opp til dette rett ut av "døra"

På turen hjem ble det litt fisking. Alle fikk prøve, uten hell. Da måtte til slutt jeg trå til å vise hvordan det skulle gjøres;)

Sitat Ole-Martin (kompisen til meg og Tom-Erik: "Æ skjønne ikkje. Æ brukte samme agn, sto på samme plass. Fiska lengre"

Æ fikk 3, han fikk 0;)

Alle syns sløying var utrulig interessant, som vanlig. Toke var helt paralysert, hehe;)

Dette bilde bare måtte jeg legge til, fordi det er en smule sært:p

Hver gang Toke ser nakne føtter, må han kile og pelle mens han lager kilelyder med munnen.

Veldig morsomt og både se å høre på:p

Som sagt har vi som regel en kompis av Arion med oss, og denne gangen belønnet moren han oss med øl fra hjemplassen i Øst-Tyskland. Litt historie fikk vi også:) Tusen takk, den nytes i skrivende stund:)