En hyllest til arrangørene og de andre deltakeren på 71° nord turen!

Nå er det snart 3 uker siden vi var på tipptoppturen vi vant med Tv-Norge og Bergans og turen ligger enda friskt i minne. Jeg har lyst å dele enda mer av opplevelsen med dere, blant annet om de de flotte arrangørene og deltakerne vi var sammen med.
Vi levde opp i hverandre 24 timer i døgnet, i tre dager, og det setter spor.
Vi fikk et tett forhold de tre dagene og hadde mye morro sammen.

Det var fire arrangører tilsammen fra Tv-Norge og Bergans. De var så flinke å holde hele turen hemmlig til tross for at alle deltakeren spurte og grevde hele tiden. Vi var jo så nysgjerrige, hehe. De holdt spenningene og forventningen oppe hele tiden, noe som var en stor positiv forsterkning av hele opplevelsen.

Fra Tv-Norge: Linn Skaalerud - marketing Manager, Discovery Networks og André Jonassen - Concept Developer Discovery Networks Norway:

Linn: Den vakre, rolige og jordnære jenta. Det jeg husker mest fra henne er de flotte husky øyene og inderlige omtanken for at alle skulle ha det bra. Hun stilte opp for deltakerne hele tiden og ble med på lek og morsomheter.

André: den energiske lille spirrevippen, som var vill i blikket hele tiden. Han var alltid den som hadde kontroll over programmet og overleverte neste beskjed med innlevelse og spenning. Han hadde masse artige historier som han likte og delte, og sto for mye av latteren i i gruppa. Skitrener er han også og sørget for at alle var inneforstått med teknikk og hensyn før vi satte utfor. Jeg er tydligvis tunglært, som den nest siste ned fra fjellet, men fikk likevel litt skryt og oppmuntring når jeg omsider kom ned, hehe. Også var jeg og Tom-Erik så heldig å dele rom med han den ene natta.

Fra Bergans: Rune Dokken - Nordisk markedssjef og Hans-Kristian Krogh-Hansen - freelance fotograf:

Rune: en staut og skikkelig trivelig kar. Bestandig glad og smilende og bestandig en artig historie eller kommentar på lur. En ordentlig morromann som var rask i replikken og som sørget for at stemningen i gruppa var løs, avslappet og humoristisk.

Sist men ikke minst, en liten favoritt for min del, Hans-Kristian: den stille og rolige kamramannen som var overalt med kamra sitt. Han var så koselig og interessant å sitte å prate med, og også han hadde mye artig å fortelle. Han var den som holdt seg i bakgrunnen (naturlig nok for å ta bilder), men som plutselig var med i gruppa likevel. Han blei kjapt savnet i gruppa, når vi ikke viste hvor han var. Han kjempet aldri for ordet og ikke den som ropte høyest, men når han kom til ordet blei alle stille og engasjert i det han hadde å si. Når vi ikke så han, spøkte vi med at han satt vel oppe i et tre, eller hang ut fra en knaus å tok bilder. Han tok oppdraget sitt på alvor og fikk mange knallfine bilder. Gleder meg til å se resten. Han har også en egen nettside: http://kroghfoto.no/.

Var ikke så mange bilder av han som slev tok bilder, men vi fikk også fanget han på noen av bildene med privat kamra:)

Jeg har fått øye på to kamramenn.

De andre deltakerne:

Linda og Martin: to koselige, utadvendte mennesker som gjorde seg bemerket i gruppa. Linda hadde alltid masse og fortelle, mens Martin snakka mest når han hadde noe artig å si. Han var så rask i replikkene og hadde alltid mange artige kommentarer. De bidro med mye humor i gruppa og var et flott par å være på tur med. Jeg beundret dem for kjærestelivet de har. Vært sammen i over 20 år, og oppførte seg på den siden som nyforelsket og på den andre siden som et godt drevent og velfungerende par. De leste hverandre så godt og var så utrulig gode med hverandre. Martin spøkte mye med Linda, men du så at det var hun vel vant med og lot seg aldri vippe av pinnen. Linda var mye syk, men Martin stilte ALLTID opp og prioriterte alltid hennes behov. Han passet på henne, oppvartet og oppmuntret henne hele tiden. Han tok hun hele tiden på alvor. De har tre barn, bl.a. en multihandikapet sønn, men når de pratet om livet sitt, var de så utrulige positive og sterke.  

Hanne og Ørjan: det stille, rolige, undervurderte parret. De var gruppas yngste par og to ydmykte og jordnære mennesker. De ropte ikke høyest i gruppa, men hadde en fin timing i dialogen. Pratet når det var naturlig og krevde ikke noe mer oppmerksomhet enn det. Et interessant og behagelig par å være på tur med. Man merket ikke så mye til de, før man så de konkurrere og i tur sammenheng. To små mennesker, med en enorm styrke. De ga alt i konkurransene vi hadde på teltplassen og la først etter lederguiden HELE veien opp til toppen av Hurrungen 1276 moh. De hadde aldri stått på randonee ski. Ørjan litt på slalom og Hanne enda mindre, men likavel tok de utfordringen på strak arm. De bare kastet seg utfor det første henget fra toppen. Når jeg sto og motet meg opp før vi skulle sette utfor, snakket jeg om hvor lite erfaren jeg var. Hanne så på meg med forståelse og sa med den flotte trønder dialkten sin: "Æ e veldig uruttis æ også", så bare heiv hun seg utfor. Jeg ble stående igjen målløs.

Det viste seg at de var sprintere og løp mye hjemme. De tok springingen sin veldig seriøst, og fortalte at det ble høyst prioritert. Det merket vi under den lille festen vi hadde. De drakk ikke alkohol, gjorde det helle aldri sa de, men likevel et av de siste parrene som forlot festen. De holdt lenger ut enn meg og Tom-Erik, som kanskje er litt mer ruttis på festsammenhenger;p Et koslig par å være på tur med.

Idun og Veronika: to sprudlene jenter som man absolutt ikke kunne la være å legge merke til, selvom man hadde prøvd. Man kan vel trygt si at de var dem som ropte høyest, men på en positiv måte. De skravla og flirte HELE tiden, og latteren og engasjementet var særdeles smittsomt. Veronika blei kjent som "hun glade". De tøysa og fant på sprell hele tiden. Og var en viktig faktor for gruppas helhet. Trur det hadde blitt stille uten dem. To skoleflinke og fornuftige jenter med hjertet på rette plassen. Fra hver sin plass i Norge, men har blitt bestevenner da de møttes på samme skole. Veronikas inderlighet ovenfor studievalget ble godt informert om, og bidro til mange diskusjoner i gruppa;) En skikkelig miljøaktivist og dyreelsker. Vi kastet ikke engang bananskall i skogen eller brente papp med trykk på, når hun var til stedet. Veronika var den eneste med like dårl... eehm, gode skiferdigheter som meg. Men i motsetning tl meg som gaula, hylte og bantes, så flirte hun hele veien ned. Idun som den gode sjelen hun er, støttet Veronika i tykt og tynt hele veien. Et livlig par å være på tur med.

Eva og Nils: et utrulig bemerkelsesverdig par. De har hatt følge i noen år og veldig uenig om sivilstatus. Nils var veldig klar for å kalle dem kjærester, mens Eva var fast bestemt på de var "utvidet turvenner". Nils var en typisk alfahan. Han tok fort ordet, og viste veldig mye om alt. Likte å vise sin kunnskap og sine sterke sider, som kom godt med på turen. Han gikk opp og ned under toppturen å sørget for at gruppa var samlet og at alle hadde det bra. I diskusjoner og dialogene i gruppa hadde han alltid en mening, og noen meninger var sterkere enn andre, og det var så utrulig morsomt å se hvordan Eva ofte "rodde han inn" og "oversatte" kommentarene hans til et mer moderat nivå. Et freskt par å være på tur med, som jeg mer enn gjerne kunne dratt på tur med igjen. Sa til dem at skal vi til Molde igjen, kommer vi å bor på gården til Eva;) Vi delte telt med dette artige parret og det er jeg glad for:)

Hele gjengen var full av ulikheter som utfylte hverandre og var en avgjørende faktor for turens fine opplevelse. Takk for turen!