Min eller din snøborg?

Mandag 2.påskedag dro vi på Aunfjellet. Vi hadde planlagt hvilket vann vi skulle campe ved. Vi var ikke oppe før rundt Kl.12, men likevel var det ingen mennesker ved det vannet vi skulle være ved. Det sto 3 store snøborger ledig (snøborg = en borg man lager for å beskytte seg mot vind, samle varme og ha gode sittemuligheter). 

Vi tenkte jo at vi var veldig heldig, som hadde så mange muligheter for hvor vi kunne campe, siden vi var alene, til tross for at vi kom så sent. Alle andre p.plassene opp igjennom Aunfjellet var stappfull, så det var mange folk i fjellet den dagen.

Hva tenker du om å ta en "annens" snøborg når du ser at den er ledig?

Vi er turvante folk, som er mye ute på tur. Vi har laget utallige snøborger opp igjennom årene. 

ALDRI har jeg så mye som tenkt tanken på, at den snøborgen er "min". Aldri har jeg tenkt at vi som har lagd den snøborgen, eier den snøen, den borgen, den plassen, ute i den frie naturen.

Noen ganger bruker barna å spørre om de kan få lov å rase borgen for moroskyld, når vi skal dra hjem. Det første jeg sier da, er: "Nei! Tenk hvor glade noen andre mennesker blir, når de kan komme til en ferdig borg." 

Det er i værtfall vår tankegang!

De fleste gangene lager vi snøborgen selv, mens andre ganger tar vi en ferdiglagd en, når vi ser at det ikke er noen andre mennesker som bruker- eller skal til å bruke den. Vi er ikke av den typen som skynder oss forbi andre , for å få en ledig borg. Nei, da lager vi en selv. Vi tar kun brukte borger, når de er åpenbart ledige.

For meg er det helt innenfor normalen. Og som turvante folk, så ser det ut som for meg, at det er en helt vanlig norm/uskreven regel på fjellet.

Men denne dagen skulle det vise seg at jeg tok grundig feil!

En liten time etter at vi hadde slått oss ned i borgen, kom det noen mennesker som ble veldig oppskaket over snøborgen vi hadde valgt. Det er lytt på fjellet så vi hørte jo alt de sa. Trur ikke de prøvde å legge skjul på de velvalgte ordene sine uansett. Men det var ikke til å misforstå at vi hadde tatt "deres" snøborg. De kom aldri ned til oss, eller prøvde å få kontakt med oss, så jeg ble veldig usikker på hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. Ville de at vi skulle bytte til en annen borg? Ville de bare at vi skulle vite at vi egentlig var på deres territorium? Ville de at vi skulle pakke sammen alt igjen, flytte oss noen meter bort, å lage egen snøborg. Ut ifra ordene som blei slengt ut i lufta, skjønte vi jo at vi ikke var så velkommen til å ta den borgen, men de var ikke så tydelige på hva de ville at vi konkret skulle gjøre. Kanskje de bare tenkte vi burde ha tatt hintet?

Etterhvert ropte vi at de andre borgene var ledige, og at de bare skulle slå seg løs. 
De gikk til en annen borg, og flere mennesker fra den familien rydde på. Alle like sjokkert over at vi hadde tatt borgen demmes. Ei ropte til og med "frekke folk", mens ei annen ropte "si det høyere". 
Det var jo ingen andre familier der, så jeg regnet med de kommentarene var myntet til oss.
Jeg kjente etterhvert at dette var jo ikke greit. Det var masse barn i både våres og deres familie, og barn skal ikke trenge å høre på slike holdninger. Så jeg måtte tenke meg om: Hva er det som skjer her? Har vi gjort noe galt? Er vi så frekke?
Vi hadde jo i utgangspunktet, ingen problemer med denne situasjonen, det var jo de som hadde et problem med oss tydeligvis, så hvorfor kom de aldri bort til oss? Det endte med at jeg gikk bort til de i stedet. Jeg søkte "våpenhvile". Ville finne ut hva som egentlig var problemet.

Når jeg kom bort kjente jeg jo igjen noen av ansiktene. Og den eneste mannen i gruppa, kjente jeg jo godt, så det ble han jeg pratet med. Han var humoristisk rundt hele saken, og kunne fortelle at de lagde den borgen for mange dager siden, og hadde vært der hver dag i påsken. Ingen av de andre nevnte noe rundt snøborgsaken, så det blei med det. Kanskje de ikke brydde seg lenger likevel. For de hadde vel turt å sagt noe/si sin mening, når jeg først var der? 

Så da regnet jeg med alt var greit da😊 Vi ble ihvertfall enig om at det var den fineste borgen ved vannet!

Men i ettertid, ble jeg mer tankefull rundt dette fenomenet. Hva er egentlig det "rette" i en slik situasjon? Var vi de frekke? Burde man holde seg unna ferdiglagde snøborger, når man er i fjellet?
Kanskje er det ikke noe fasitsvar der, man må bare bruke skjønn?
Eller kanskje vi bare må godta at vi er forskjellige? Noen mener vel at det er helt greit å bruke en ferdig borg, mens andre mener at det ikke er greit.
Men hvis man skal tenke på hva som er "lov", så er det ingen som har lov/rett til å eie en del av den frie naturen, sånn helt uten videre.
Jaja, sunn fornuft burde vel i utgangspunktet holde i slike saker, og hva sier den?

Hva mener du?

Vi hadde en fin tur uansett, og mot slutten av dagen akte vi alle i lag, begge familiene.


Guttaboys sniker i twistposen, i den flotte snøborgen:)

Veldig fin borg og veldig fin dag.

Sjekker ut fiskebrukene på isen.

Aketid. 
Heldige oss, som har en så sprek pappa som gidder å gå opp akebakkene 1000ganger, hver gang vi er på slike turer.

Klatretid.

De eldste gutta, klatrer bestandig...og helst helt opp til den tynne toppen😓😅

Kosetid.

Appelsintid😉

Jeg og eldstemann tok oss en liten tur, litt lenger opp i fjellet💙

HELT FANTASTISK NYDELIG!